Pinlig parodi
«Dance Flick» parodierer danse- og musikalfilmer uten hell.
(SIDE2:)Dance Flick - USA, 2009. Regi: Damien Dante Wayans. Med: Shoshana Bush , Damon Wayans Jr. , Essence Atkins , Affion Crockett , Luis Dalmasy Jr. , Chris Elliott , Christina Murphy , David Alan Grier , Amy Sedaris , Kim Wayans , Lauren Bowles , Brennan Hillard
Aldersgrense: 11 år
Hollywood får tilsynelatende aldri nok av parodier, og de siste årene har vi fått parodier på skrekkfilmer, tenåringskomedier, historiske dramaer, superheltfilmer og mange, mange flere sjangre. Nå er det dansefilmen som skal tulles med.
I «Dance Flick» møter vi Megan, som kuttet ut ballettdansingen da moren døde mens hun prøvde å rekke datterens audition. Vi følger også Thomas og hans venner, som taper en dansekonkurranse og står i gjeld til gangsterkongen i byen. De to møtes da Megan begynner på Musical High School, en skole av «Fame»-typen, hvor det danses, synges og spilles teater.
Det krever en del å lage en ordentlig parodi, og ikke bare en komedie som tar begrepet «parodi» som unnskyldning for å bruke klisjeer. Filmer som «Hot Shots!» og «Airplane!» fikk det til på 1980- og 1990-tallet, og «Get Smart» gjorde det bra i fjor. Men de fleste regissører går litt for langt med sine platte vitser. Damien Dante Wayans er intet unntak og har laget en film som i beste fall får deg til å le av filmen.
Noen syns sikkert det er morsomt med en danselærer med en stor vagina og en ballettdanser som promper, men når det er på dette nivået de fleste vitsene ligger, blir det bare slitsomt.
Andre vitser blir rett og slett klisjéfulle og umorsomme. Å bytte ut ordet «Fame» med «Gay» i den kjente musikalsangen fungerer sikkert i en skolerevy, men i en Hollywood-film burde man klare å finne morsommere elementer.
En rekke kjente filmer blir tullet med i filmen. «High School Musical», «Fame» og «Hairspray» er bare noen av filmene man kan kjenne igjen. Og det er filmer som absolutt fortjener en god parodi. Derfor er det så synd at parodien ikke er morsom.
Selv om en parodi først og fremst er ment å gjøre narr av filmene i samme sjanger, trenger også parodifilmen en historie. Dette lykkes heller ikke «Dance Flick» med. Forholdet mellom Megan og Thomas er kjedelig og uinteressant, og pengeproblemene til Thomas blir nærmest glemt i deler av filmen.
«Dance Flick» er en film du ikke vil tape noe på å gå glipp av - tvert i mot risikerer du å bli i overkant pinlig berørt dersom du beveger deg inn i kinosalen.