Pinlig overspilt
Gutter, denne ekspedisjonen skulle dere vært foruten.
Brødrene Dal og Vikinsverdets forbannelse - Norge 2010. Regi: Wayne McKnight, Mikkel Magnus Med: Trond Kirkvaag, Lars Mjøen, Knut Lystad, Tom Mathisen, Benedicte Adrian.
Aldersgrense: 7 år
Gaus, Roms og Brumund Dal er klare med sitt første kinoeventyr, og angivelig sin siste ekspedisjon. En heller svært så pinlig reise for Brødrene Dal – de burde holdt seg til gjensynene vi får på TV-skjermen på NRK.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
Filmen «Brødrene Dal og Vikinsverdets forbannelse» er basert på opptak fra skuespillet med samme navn som ble vist på Tusenfryd i 1997. De gamle opptakene er digitalisert. Det er gitt nytt lydbilde, lagt på et par animasjonsinnslag og nye scener. Fortelleren dukker for eksempel opp på maskinrommet, og geleider oss på sedvanlig vis gjennom handlingen.
Også avdøde Trond Kirkvaag er med i filmen. Det ble gjort opptak med Kirkvaag (Brumund) før showet på Tusenfryd, og han er med på det hele via en tidstelefon.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Når Brødrene Dal legger ut på tur med sin tidsmaskin, som er kjøpt på TV-shop, skjer det nemlig en feil – de havner i Vikingetiden, og den siste broren blir igjen hjemme i stua. De tre brødrene blir likevel på nostalgisk vis samlet igjen for sin siste ekspedisjon. De ringer Brumund med jevne mellomrom på tidstelefonen. Det vil si at han dukker opp på himmelen, og prøver å hjelpe sine brødre med hvordan de skal komme seg hjem igjen. I Vikingtiden må Gaus og Roms også hjelpe til med en konflikt mellom de to vikingeklanene Badejarlene og Granbarkebirkebeinerne. Og i den sammenheng dukker det opp overdrevent mange «festlige» navn, som Sigurd Høyvannsbukser og Kristin Lavvannsdatter.
Alt foregår på ett sted, noe som er svært lite spennende. Men det er jo teater – som er gjort om til film. En lite god idé. Brødrene Dal slipper unna med sitt overspill. Overdriving er jo en del av deres joviale, tørrvittige og gode gamle humor. Men for de andre skuespillerne blir det en pinlig affære. Når Benedicte Adrian vifter med armene og roper ut til et publikum, som er klippet bort, blir det bare flaut å se på filmlerretet. Effektene er også bare så som så – litt tegnefilm her, og litt gnister og høy lyd der.
Brødrene Dal er nostalgi, tidløst og festlig - på TV-skjermen - men dette var en brydd avslutning fra brødrene.
