Pangstart fra Molvær
Unik og kraftfull kickstart på Moldejazzen.
Årets hovedartist under Moldejazz, eller Artist in Residence som det heter på ny norsk, Nils Petter Molvær, begynte like godt med en pangkonsert sammen med den etiopiske vokalisten Gigi og et superband.
Da supertrompeteren og den musikalske søkeren Molvær fikk forespørselen for et par år siden om å være hovedartisten under Moldejazz sitt 50 års jubileum, var en konsert med Gigi noe av det første han tenkte på. Et lite frø blei sådd under et møte i 2002 og nå slo det hele ut i full blomst.
Trollbindende Gigi
Gigi har, og er, ei helt spesiell stemme som trollbinder fra første sekund. Hun tar med seg tradisjonen fra sitt opprinnelige hjemland, tekstene er utelukkende på hennes morsmål, og fusjonerer det på et unikt vis til et moderne uttrykk hennes liv i New York har ført til.
Når så Molvær hadde invitert med seg groovemester Rune Arnesen på trommer, Jon Balke på tangenter og perkusjon (hvorfor han gikk under navnet PerkusJon blei ypperlig understreket i løpet av konserten), de to gambiske perkusjonistene Baboucar Camara og Alieu Saine og Gigis ektemann, elbassguru og innovatør Bill Laswell, så var utgangspunktet for ei vellykka reise mer enn til stede.
Molvær hadde valgt å gjøre om sitteplassene til ståplasser og dette var så avgjort ikke musikk som egnet seg til stillesitting. Rytmisk, suggererende og ustanselig groovene musikk gikk rett i både hjertet, hodet og kroppen til det fullsatte Bjørnsonhuset og hvorfor Molvær har latt seg «forføre» av Gigi er ikke vanskelig å forstå – hun har en tilstedeværelse og ekthet i uttrykket sitt som ikke kan sammenlignes med noen andres.
Sårbarhet
Nils Petter Molvær har allerede gjennom åpningskonserten – han har fem igjen på fem dager – tatt med seg verden til Molde. Både verbalt og ikke minst musikalsk fortalte Molvær og Gigi oss at de satte voldsom pris på hverandre. Det gjorde vi også og du verden som vi gleder oss til resten!
Nils Petter Molvær, som nok en gang viste oss sin unike musikk og sårbarhet i uttrykket, takka for vakre mennesker til slutt. Det gjør vi også – og ikke minst vakker musikk.