- Pakkes alltid i komikk og plastikk

(SIDE2): Han (Espen Klouman Høiner) reiser til Istanbul på guttetur. Kaisa (Pamela Tola) er samme sted med to venniner fra Helsinki. Et uhell gjør at hun nølende må ta til takke med å overnatte hos de norske gutta som bor i naboleiligheten en kveld, og ut fra dette finner et møte sted mellom han og henne som får romantikken til å bruse, om ikke åpenlyst hos de involverte på lerretet, så hos oss som sitter i salen.

Men da hun så møter ham igjen i Oslo, virker han som han overhode ikke kjenner henne igjen. Så hva har skjedd?

Målet til skuespillerne og regissør har vært å gjøre møtet mellom hovedpersonene realistisk, samtidig som at publikum henger med på historien som er litt «larger than life».

«En som deg» er nemlig en film full av romantikk, men selv om den har mye humor, er det ingen romantisk komedie.

- Ikke så fikst
- Jeg synes alltid at kjærlighet på norsk film skal pakkes inn i komedie og plastikk. Om det da ikke er kostymedrama som Jane Austen. Da er det lov å føle mye. Jeg ville fortelle hvordan jeg opplever en kjærlighetshistorie av i dag. Det er mye som bobler under, mye usikkerhet. Møtet med kjærligheten er ikke alltid så fikst, mener Eirik Svensson om debuten.

«En som deg» er en film om ikke å våge og gå hele veien når man har sjansen, og der det som sies, kanskje ikke er helt det en mener, men det har likevel stor innvirkning på hva som skjer med filmens to hovedpersoner.

Det er en historie som skifter mellom Istanbul, Helsinki, Oslo og Berlin, men det er den intime historien, det spesielle møtet, som utgjør hovedhistorien som ulmer under, hele tiden.

- Dette handler jo mer om hva de ikke snakker om, mener Pamela Tola, finsk films store stjerneskudd.

- Denne filmen er veldig Eirik, dette er hans måte å håndtere kjærlighet og følelser på. Han har en veldig poetisk, romantisk innstilling til livet, sier Espen Klouman Høiner, for de fleste godt kjent fra Joachim Triers «Reprise».

Norske menn?
- Det er det vi trenger i Finland, alle skal være så realistiske og seriøse hver gang de lager film. Her har du tre menn som også snakker om følelser seg imellom, det tror jeg aldri du vil se på finsk film eller mellom finske menn i det hele tatt, ler Pamela Tola.

Skuespillerne og regissøren skapte en kortfilm som et forprosjekt til «En som deg», rett og slett fordi Svenssons metode fordret at de tre var helt komfortable med hverandre til opptaksstart.

Det er opp til Høiner og Tola å få oss til å tro at møtet mellom dem i Istanbul skaper noe helt spesielt som preger dem lenge etter at de har kommet tilbake til hvert sitt land. Og så er det en uventet vri i filmen, som vi ikke skal røpe her.

Slik vi møtes
- Jeg føler at filmen er veldig sann. Lik publikum vet ikke rollefigurene noe om hverandre når de møtes, men det er jo slik mennesker faktisk møtes i det virkelige liv. Vi danner oss et bilde av hverandre ut fra slike møter, mener Espen Klouman Høiner.

Det er regissøren enig i.

- Jeg er en romantisk sjel, jeg er veldig glad i mennesker. Så jeg lette etter en form for en film som føles sannere for meg, om det å bare ha gått halvdistanse i eget liv, sier Eirik Svensson.