På vei mot legendelivet
Neppe den ultimate filmen om John Lennon, men en finstemt oppvekstskildring fra femtitallets Liverpool.
Nowhere Boy - Storbritannia 2009. Regi: Sam Taylor- Wood. Med: Aaron Johnson, Kristin Scott Thomas, Anne-Marie Duff, David Morrissey, Thomas Sangster
Aldersgrense: 11 år
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Med både «Crazy Heart» og «Nowhere Boy» er dette åpenbart uka for portrettfilmer om musikere. En av tingene som skiller de to filmene er imidlertid at denne britiske produksjonen handler om en person som har eksistert i virkeligheten. Vi skal nemlig møte en rotløs ungdom ved navn John Lennon (spilt av Aaron Johnson).
I denne modningshistorien beskrives kunstneren som ung og sinna mann, i de formative årene før han ble en skapende legende i De Fabelaktige Fire. Her påvirkes han spesielt av to kvinner, som står i klar kontrast til hverandre: Johns strenge, nærmest viktoriansk forknytte tante (Kristin Scott Thomas) som har tatt seg av oppdragelsen hans (sammen med onkelen, som dør tidlig i filmen), og hans utagerende mor (Anne-Marie Duff) som ikke kunne ta formynderansvaret for ham. Men som gjenforenes med den nå 17 år gamle gutten og oppdrar ham i den nymotens rockemusikkens gleder.
En mer rendyrket musikalsk åndsfrende møter John imidlertid i den noe yngre Paul, som senere skal introdusere ham for en fyr ved navn George. Og resten, som de sier, er populærmusikkhistorie. (Den neste etappen i karrieren deres er for øvrig allerede filmatisert i «Backbeat».)
Selv om det handler en del om Lennons første bandprosjekt The Quarrymen, er ikke dette noe nesegrust fanportrett. Isteden er det tenåringens forhold til de to voksne søstrene og friksjonen som oppstår de tre imellom, som er fortellingens fokus. Dette er et sympatisk grep som fungerer fint – om enn muligens fordi vi aldri glemmer at vår tidvis usympatiske hovedperson om litt kommer til å bli, vel, John Lennon. Og kanskje er filmen avhengig av dette, da dramaet i seg selv ikke er alt for dramatisk. Jeg er ikke fullstendig overbevist om at dette ville blitt film om ikke hovedpersonen ble den han ble.
Hadde dette vært ren fiksjon, tror jeg i hvert fall filmen ville prøvd å grave enda dypere i sin hovedperson – noe jeg uansett mener den burde ha gjort.
Filmen tegner imidlertid et nyansert og livaktig bilde av femtitallets Liverpool.
«Nowhere Boy» er neppe den ultimate filmen om John Lennon, men prøver heller ikke å være det. Langfilmdebutant Sam Taylor Wood innfrir ikke helt forventningene hun skapte med kortfilmen «Love You More», men har laget et finstemt og velspilt oppvekstdrama om å dras mellom opprør og tilhørighet. Og det er vel hva ungdomstiden handler om, for langt flere enn rockens legender.
SE VIDEO AV NOWHERE BOY