På søndag skal jeg drepe deg...
«Calvary - Golgata» er en annerledes krimfilm.
Calvary - Golgata (Calvary) - England, 2014.
Regi: John Michael McDonagh.
Med: Brendan Gleeson, Kelly Reilly, Aidan Gillen, Domhnall Gleeson, Chris O'Dowd, Dylan Moran, Marie-Josée Croze, Isaach de Bankole, M. Emmet Walsh, David Wilmot, Pat Shortt, Gary Lydon, Killian Scott, Orla O'Rourke, Owen Sharpe, David McSavage, Michaeal Og Lane, Mark O'Halloran, Declan Conlon, Anabel Sweeney.
Aldersgrense: 15 år.
Presten James får i et skriftemål høre en grusom historie om en mann som har blitt misbrukt av en prest gjennom hele barndommen. Mannen avslutter med å fortelle at han vil hevne seg på prestestanden ved å ta livet av James neste søndag.
Den neste uken blir vanskelig for James. Han vet hvem mannen som truet ham er, men fordi han fikk høre trusselen under et skriftemål, kan han ikke foreta seg noe.
Han prøver å leve livet som normalt, og med tanke på alt som skjer i den lille bygda, er ikke det nødvendigvis så vanskelig.
«Calvary - Golgata» er en stillferdig film med fokus på karakterene. Det er ikke noe intenst krimdrama, som man fort kunne gjort den til med en slik historie. I stedet hviler regissør John Michael McDonagh på James’ oppgjør med seg selv og bygda.
Karakterene i filmen er troverdige og fascinerende. James er en utradisjonell katolsk prest, som både går på fylla og har en voksen datter. Menneskene i bygda er også fine, og vi kan ikke annet enn å like dem. Utroskap som skjer rett foran nesa på ektemannen, en gammel mann som ikke liker alderdommen og en riking med personlige problemer er noe av det bygda har å by på.
Filmen har en interessant vinkling. Vissheten om det som skal skje på søndag ligger like under overflaten, og vi minnes på det ved at vi blir fortalt hvilken dag det er. Likevel dras vi stadig inn i historien til karakterene på en slik måte at vi nesten glemmer at én av dem er en potensiell morder.
Men tross interessante historier, blir det etter hvert litt kjedelig. Kanskje er det den dystre og stillferdige stemningen, eller kanskje blir historiene bare litt langdryge?
Likevel er filmen verdt å se, og kan bli et behagelig pusterom i en stressende romjulstid. Det er en annerledes krimfilm, med et roligere tempo og mer dyptgående manus enn de fleste andre i samme sjanger.
Filmen egner seg best for et voksent publikum, og det passer bedre med et glass vin enn popkorn i hånda.
LES OGSÅ ANMELDELSENE AV DE ANDRE JULEFILMENE:
Horrible Bosses 2: Kvitt sjefen, fremdeles horrible
The Imitation Game:Knekker Hollywood-koden
Exodus - Gods and Kings: Dette er ikke en historie du kødder med