På sitt beste er dette tidenes beste skytespill

Helt fra de første Far Cry-spillet dukket opp har jeg ment at dette har vært et av de mest undervurderte skytespillene i historien. Flerspillerdelen var aldri verdt å nevne med et ord, men enspillerdelen var engasjerende, omfattende, mindre lineært enn mye annet og svært forseggjort. At spillet også var en teknologidemonstrasjon i grafikk hjalp definitivt på.

Spillet ble utviklet av den tyske utvikler gjengen i Crytek, som den gangen jobbet for Ubisoft, men etter suksessen hoppet de av og begynte å jobbe for EA i stedet. De fikk ikke med seg merkevaren, og begynte i stedet å jobbe med Crysis-serien.

Levde videre med nye foreldre

Ubisoft hadde derimot ingen planer om å la suksessen ligge, og i 2008 kom oppfølgeren. Spillet skulle bygge videre på en mer åpen struktur, der du i praksis ikke skulle følge en ferdig skriptet historie, men mer kunne bestemme fremdriften i spillet gjennom å gjøre oppdrag for forskjellige venner i et afrikansk krigsherjet land.

Spillet ble omtalt som en direkte oppfølger til det første spillet, men hadde i praksis nesten ingen likheter. Borte var sci-fi-elementene, det var en ny setting, nye rollefigurer, komplett nye spillmekanismer. Det kunne like gjerne vært et annet spill.

Far Cry 2 bygde på en eksepsjonelt god idé, og var til dels veldig godt gjennomført, blant annet med en dynamisk døgnsyklus. Lanseringen ble derimot utsatt noe, etter ryktene fordi utviklerne slet med å gjøre spillet morsomt. De hadde lagd en enorm halvåpen verden, men ved lansering viste det seg at store deler av spillet gikk ut på å kjøre fra den ene siden av kartet til den andre i bil.

Med Far Cry 3 har man forsøkt å slå sammen det beste med de to foregående spillene, samtidig som en skal forbedre det meste. Resultatet har blitt et spill som på sitt aller beste er det beste skytespillet jeg noensinne har spilt, på sitt dårligste er det frustrerende og kjedelig.

Det gode

Spillets premiss er ganske enkelt: Du er en rikmannsgutt som er på ferie med vennene dine i paradis, som raskt viser seg å ikke være paradis likevel. Du blir tatt til fange, rømmer og hovedhistorien i spillet er for alle praktiske formål å redde vennene dine også. Du begynner som en pusling som ikke tåler å se blod, og utvikler deg sakte, men sikkert til en person som får Rambo til å fremstå som en pusling.

For å få til dette må du progressere gjennom en lang, lang rekke oppdrag i en enorm åpen verden. Fra første øyeblikk har du tilgang til dusinvis av øyer i et helt fritt miljø der du kan rusle rundt, kjøre bil, båt, hangglider og masse mer. Omverdenen er fantastisk vakkert laget, og grafikken er svært god.

Du kan velge å følge hovedhistorien slavisk, eller du kan - som du blir omfattende oppfordret til - utforske den enorme verdenene, ta et utall sideoppdrag, overta fiendtlige landsbyer og generelt bare nyte spillet.

Verden er enda større enn i forrige spill, men utviklerne har lært av problemet med at det ble for mye bilkjøring fra A til B. Nå kan du raskt og effektivt komme deg rundt på øyene på et blunk. Du kan ikke bare hoppe hvor som helst, men alle landsbyer du overtar fungerer som «fast travel»-punkter du kan hoppe til.

Utrolig valgfrihet
Spillets virkelige styrke er likevel en valgfrihet som mangler sidestykke, og ikke minst at en har fjernet alle problemene som var gode ideer, men dårlig gjennomført, i forgjengeren. For mens du i Far Cry 2 kunne leke snikmorder midt på natta midt i jungelen, oppførte fiendene seg som om hele verden var full av bevegelsessensorer og at det bare var du som hadde dårlig syn. Den eneste måten å i praksis gjennomføre oppdragene på var med «run-and-gun»-taktikker.

Men Far Cry 3 er laget av gjengen som har laget snikespill som Assassins Creed og Tom Clancy-spillene, og nå har en virkelig fått perfeksjonert snikemulighetene. Dette er det første spillet som virkelig oppfordrer - og belønner deg massivt - for å snike i buskene og drepe folk brutalt med kniv bakfra, eller bruke pil-og-bue fremfor maskingevær. Etter hvert som spillet progresserer åpner du opp nye brutale og mer effektive måter å «ta ut» folk i stillhet.

Ekstra spennende er at det omgivelsene virkelig er levende. Det er hai i vannet, og masse levende dyr rundt på øyene. Noen er direkte farlige, og ingenting er mer tilfredsstillende enn å slippe en fanget leopard løs fra et bur som dreper mesteparten av fiendene for deg.

Mange av oppdragene kan virke enkle, som å drepe alle i en beleiret by, men måten du løser oppdragene på er så forskjellige som fantasien din kan tillate. 200 meters hold med kikkertsikte, ramboinngang, eksplosiver på biler, sniking med kniv, pil-og-bue, hjelp av dyr... Ja, mulighetene er mange, og de kan kombineres. I tillegg oppfører ikke alle fiendene seg som hjernedøde dukker - de oppfører seg ofte ganske intelligent.

Denne delen av spillet er så godt gjennomført som jeg aldri har sett det i et skytespill før, og står på mange måter til terningkast 7.

Det dårlige

Det er primært tre ting som er dårlig gjennomført i Far Cry 3. Det ene er at det er en menystruktur som er lite intuitiv, treg og dårlig implementert. Store deler av spillet går ut på at du må lage forskjellige enheter, sprøyter, vesker og lignende, og dette må du ut i spillets hovedmenysystem for å gjøre. Hvorfor må du spørre fuglene om.

Men verre er hovedhistoriens oppbygging. Det er åpenbart at de som har laget denne historien har hatt store drømmer om å bli filmskapere, men måtte ta til takke med å lage et spill. Selv om verdenen er enorm og åpen, er det å følge hovedhistorien eksepsjonelt lineært, og ikke minst en av de mest frustrerende prosessene jeg har opplevd.

En ser ut til å være mer interessert i å vise fram at de har leid inn relativt brukbare stemmeskuespillere, enn å lage et morsomt spill.

Uendelige mange mellomsekvenser
Problemet her er todelt. For det første deles hovedhistorien opp med en lang, lang, lang serie animerte mellomsekvenser som du ikke kan hoppe over, og som stort sett har som mål å overbevise deg om at det er en trist situasjon en har havnet i. Det er mye drittslenging, noe brukbar historiefortelling - og eksepsjonelt store mengder meningsløst prat som ikke tilfører spillopplevelsen noe som helst.

Disse lange mellomsekvensene er ofte stykket opp med korte totalt meningsløse oppgaver. La meg gi et eksempel fra tidlig i spillet.

- Finn grotten som er fire meter unna deg
- Lang mellomsekvens
- Dykk ned i vannet for å hente en del som vennen din trenger
- Lang mellomsekvens
- Gå bort til den andre personen i grotten
- Lang mellomsekvens
- Gå fire meter ut av grotten
- Oppdrag utført

Det er noe som er galt når et oppdrag heter «Pass time», og min mistanke er at dette er gjort for å kunne skryte av en enspillerdel som ikke er over på en ettermiddag, slik mange moderne skytespill er. Men det er helt unødvendig her, fordi mulighetene ellers er så enorme.

Mye er et rollespill
Det virker på mange måter som om utviklerne av spillet hadde mer lyst til å lage et rollespill enn et skytespill. Mens det første Far Cry-spillet stort sett var et hardbarket actionspill, har 3-eren fått veldig mange rollespillelementer.

Et oppdrag kan gå ut på å samle in fire røde, to gule og én gul blomst fra skogen, som du senere kan bruke til å lage narkotika som gir deg en eller annen fordel eller lege skadene dine.

Meningsløse oppdrag
Et annet eksempel er oppdrag som bare tar tid, men som verken er utfordrende eller interessante.

Et oppdrag starter med en lang mellomsekvens som forteller om at en av dine reddede venner er syk og trenger medisin. De nestre fem minuttene går ut på at du må hente en sopp som ligger innerst inne i en grotte fylt med giftig gass, med skriptede psyokodeliske effekter langs hele turen. Til slutt kommer man til enden av grotten, plukker opp soppen, før man går tilbake for å levere soppen. Yey, søndag ettermiddag er reddet.

Når actionoppdragene kommer så er de stort sett bra, men det er så fryktelig mye meningsløst mellom i selve hovedhistorien - og utviklerne har bannet på at du ikke skal få hoppe over noe.

I tillegg er også noen av de mer actionfylte hovedoppdragene også så scriptet at du får mer følelse av å være med i en interaktiv film, enn et spill. På enkelte steder skal man bli fanget uansett hva man gjør, på andre steder blir smarte ting du gjør overstyrt slik at en scriptet sekvens kan begynne.

Det er også helt essensielt å reise rundt på øya for å samle forskjellige typer urter og blomster, og ikke minst drepe dyr for høste skinnet deres. Dette kan for eksempel brukes på en større lommebok som har plass til mer penger - eller et større våpenbelte slik at du kan ta med deg flere våpen.

Noe av det er absolutt ikke dårlig gjennomført, men problemet er at spillet fremstår litt som en litt forvirret sjangerblanding som ikke vet hva det egentlig vil være. Når man skal spille et skytespill er det begrenset hvor lenge det er morsomt å rusle rundt i skogen på leting etter et forsvarsløst rådyr som du dreper med automatvåpen for å flå skinnet.

Flere rollespillelementer finner en også i spillet. Under oppdrag tjener du også poeng for forskjellige ting du gjør, og kan bruke poengene på å «kjøpe» deg nye egenskaper. Knivstikker du tilstrekkelig med folk i ryggen kan du for eksempel få evnen til å svømme raskere. Logikken er ikke alltid like god.

Elsket og hatet

Etter å ha tilbrakt en del timer med spillet klarer jeg ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes. Det beste ved spillet er banebrytende bra, det dårligste er direkte kjedelig - og en del midt imellom har sine positive og negative sider.

Det som gir meg mest blandede følelser er rollespillelementene. Det gir spillet langt mer dybde enn de fleste andre skytespill, og er ment å skape en total atmosfære som overgår alt annet. Dette er - og skal ikke være - verken Battlefield eller Call of Duty.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er medlem av rollespillenes største tilhengerskare, så min motforestilling er det greit å ta med en klype salt, men også jeg kansette pris på litt god historiefortelling og oppdrag som handler om «the greater good». Men det er kanskje en grunn til at det ikke er laget mange populære spill om å plukke blomster. I rollespillelementene i dette spillet hadde ikke holdt til et fullblods rollespill.

Resultatet blir at spillingen av spillet blir omtrent like oppstykket som selve hovedhistorien: Jeg spiller litt, før jeg går lei av de frustrerende delene av spillet. Så går det en time eller to, før de fantastiske sidene ved spillet trekker meg inn igjen og gir meg styrke til å bære over de dårlige sidene.

At det er et bunnsolid produkt er det uansett ingen tvil om, og er du glad i rollespill er det nærmest perfekt.

Lansering: 29. november

Det gode

• Enorm og åpen verden
• Fantastisk valgfrihet
• En stor mengde sideoppdrag
• Snikemuligheter som faktisk fungerer
• En levende verden
• Smarte og utfordrende fiender
• God grafikk
• Brukbart stemmeskuespill

Det dårlige

• Menysystemet er ikke optimalt
• Enkelte oppdrag har for mye rollespillpreg
• Spillet er ikke fritt for grafikkfeil

Det grufulle

• Oppstykket hovedhistorie med altfor mange mellomsekvenser som du ikke kan hoppe over.
• Enkeltoppdrag som er ren tidtrøyte uten mål og mening

Det ikke-testede

• Flerspiller- og co-op-delen.
  - Vi har ikke fått testet dette på en tilfredsstillende måte siden spillet så langt ikke er offisielt lansert. Det har vært en lukket flerspillertest før lansering, og tilbakemeldingene er at det bærer lite likhetstrekk med enspillerdelens dynamikk og åpenhet. Far Cry og avleggeren Crysis har alltid først og fremst vært god på enspillerdelen, og forglemmelig i flerspiller.