På nevene løs

Ølflaska kommer som en granat gjennom nattemørket og eksploderer mot et hode. En vifte av glasskår og skum sprer seg mot politilysene. En unggutt faller til bakken og hyler.

En annen ungdom innser brått hva han har gjort, tumler omkring og skjærer nervøse grimaser. Han registrerer knapt at hendene blir pyntet med kalde håndjern. Den private festen på Nes på Hedmarken har forandret seg til et vepsebol av fyllevrøvl og ypping og slagkåte never.

En liten klikk uinviterte har effektivt tatt kvelertak på moroa.

Lensmann Terje Krogstad og partner Geir Weium må bruke nærmest blekksprutmanøvre for å holde kontrollen over mengden av berusede ungdommer. De hissige skal dempes og bortvises, de fortvilte trøstes, de innblandede må forklare seg. Den skadde trenger tilsyn. Inne i patrulejbilen sitter allerede synderen med flaska. En sped gutt på atten som oser øl og angst.

- Hva er det som kommer til å skje med meg, hulker han.

Det er det liten tvil om. Han har akkurat bestilt glattcelle i arresten på Hamar. Klokka har skrittet nesten tre timer inn i søndagsnatta, og hjemme venter mamma på en telefon. Et halvt døgn tidligere: I den oppgravde gågata i Brumunddal tusler noen ungdommer med lørdagsølet klirrende i plastposer, et par tørste karer med litt løsere gjenger nyter kveldssola ved Brumund bro, noen jyplinger med rykferske førerkort tester gummien på sportsbiler, og på kjøpesentrene går livet i slow motion. Ikke akkurat Dodge City. Heldigvis er spøkelset til Arne Myrdal for lengst fordunstet. Den gang rasister spydde ut tilrop som ”jævla svarting” og ”jævla apekatt” mot nye landsmenn, sparket og spyttet på flyktningebarn og kastet steiner gjennom vinduene deres. Da mobiliserte hele bygda seg mot rasisttrollene. Men inne på Ringsaker lensmannskontor skorter det ikke på oppgaver. Her fører staben en ærgjerrig og intens kamp mot vold og narkotika og trafikkdød. Politiet kan ikke huske når noen sist falt for en morderhånd, men Ringsaker kommune – med E6-en dundrende forbi – har vært overrepresentert med svarte kors på veiene. Derfor er politiet blitt enda mer synlige og følbare på grasrotplan. Her skrives kontrakter med fartshissig ungdom, som med prikkfri kjøring kan vinne tur til racingbanen på Våler og utfolde seg fritt. Mye av tullkjøringen i sentrum er nå borte vekk.

Kontrakt mot dop

Og når narkomane blir tatt første gangen, kan de inngå en kontrakt om å holde seg unna dop. En kontrakt som er fin å ha med seg på fest, og som er akseptert i gjengen. Så langt har ingen av de 23 i det spesielle narkoregisteret brutt kontrakten. – Også voldssaker har høy prioritet, understreker lensmann Terje Krogstad (45). – Vi har vært strenge opp mot fester på forsamlingshus. Nå må alle vakter være over 23 år, og det må være minst en vakt per ti deltakere. Det har dempet antall slåsskamper. En vert som ikke rapporterte alt fra en fest, fikk klar beskjed om at han ikke trengte å søke om å få arrangere flere partyer. Den bereiste og dyktige politimannen, som har vært høvding på Ringsaker i tre år, ble sågar kåret til ”Årets Ringsaksokning” for 2009. Men det er ingen Kardemommeby han vokter. Distriktet har sine innslag av østeuropeiske bander. I den store brannsaken i Brumunddal – fem restaurantbranner på fem år – fikk man føling med mafiametoder. Nemlig ren utpressing. – Vi brukte fem etterforskere i fire måneder på heltid og fikk tre mann fra Kripos. Kontrollerte alt av biler, sporet utallige mobilsamtaler og ti tusen sms-meldinger. I mars i fjor pågrep vi fem utlendinger, og fire av dem ble dømt. En inspirerende utfordring med et tilfredsstillende resultat, sier Krogstad.

Hvor er rånerne?

Snart ruller patruljebilen Bravo 3.0 ut av garasjen. Som ved mange andre lensmannsdistrikter, dekker ansvarsområdet digre avstander. Nordover går det til Lillehammer og Ringsakerfjellene, og fordi man har et tett og godt samarbeid med Hamar-politiet, er de sørlige grenser Stange og Løten og ned til Romerike politidistrikt. Innenfor dette politisamarbeidet bor det 90 000 innbyggere. Det første oppdraget er av det trivielle slaget – hente stereoanlegget til en kar som alltid ”smadrer” hele nabolaget med høy musikk under fester. Selv plages han av ørevoks overfor advarsler. Midt under en gryende fest forsvinner plutselig musikken. Han sukker, men er høflig og blid. Det er ikke nestemann vi oppsøker i utkanten av den nyslåtte byen (Brumunddal fikk bystatus først i januar i år). Krogstad serverer mannen en forkynnelse om besøksforbud. Han har banket opp eks-samboeren gjentatte ganger, og nå må han holde seg pent unna. Avskjedsblikket hans sier alt annet enn takk for visitten. – Det er blitt mer familievold de siste årene, kommenterer Krogstad. Nordover mot Moelv og utfordrende asylmottak, puber og hospitser. Krogstad og hans menn har klart å skape en ålreit og kameratslig dialog med asylsøkere, informert dem grundig om lover og regler, og resultatet er at politiet mottar narkotikatips fra mottaket. På en av pubene er det stillere enn i graven. Men det er bare fram til midnatt. Da barker to asylsøkere sammen i en het nevekamp. Et par notoriske bråkmakere og knarkere som lensmannen kunne tenkt seg en prat med, ligger fullstendig sloknet på hospitset. De klarer ikke engang å prate i søvne. Rånerne – hvor er nå de i natt? Vi ser dem enkeltvis sirkle rundt i byen og speide etter action, men de tør tydeligvis ikke samle seg på noe torg eller parkeringsplass for å ”burne” og brumme. Politiet er for synlig og nærgående. Krogstad kan smile fornøyd. Hensikten med nærværet er oppnådd.

Ikke helt edru

Sjekking av en del kjente narkoadresser røper bare at alle er ute og handler og koser seg. I Ringsaker er det stort sett hasj og amfetamin som preger de ulovlige varehyllene. Men i Gaupen treffer vi på ”Ivar”, en gammel kjenning som har luftet seg i en flunkende ny eldgammel bruktbil. Pupillene hans krysser mer enn en galakse, og han snøvler som en gammel revyvits. – Faen, gutta! Jeg har bare tatt en liten ”ert” (hasj). Ikke lag noe krøll ut av dette, hæh? ”Ivar” er en likandes kar med en forhistorie du kan grine bøtter av. Dopavhengighetens hans klarer ingen å knekke, men han har ikke noe på veien å gjøre bak et ratt. Ikke akkurat livredd sprøyter, vet han at neste stopp er Hamar sykehus og blodprøve. På badet finner lensmann Krogstad en liten dose amfetamin. På med håndjern og koseprat i baksetet. Under det godtatte avhøret på sykehuset er ikke ”Ivar” helt sikker på hvilken dag det er eller hva han har fått i seg før bilturen til Moelv. Litt hasj, kanskje litt amfetamin også, og muligens noen piller. Kan da ikke være noe å bråke om. Tilbake i leiligheten hans er det noe som mangler i lommeboka – førerkortet. Utenfor står den nykjøpte bilen. ”Ivar” begynner å bælme saft for å etterkomme politiets siste ønske for natta – en urinprøve. Han strever og stønner som om han rotfyller egne fortenner, og bruker nesten en halvtime på oppdraget. Puh. God natt, snuten. På radioen får vi stadig bekreftet en gammel sannhet, den om at mange av Ringsakers ”gromgutter” og jenter har havnet i bråk på Hamar. Men så lyder det: ”Antakelig mye fyllekjøring underveis fra fest på stor gård på Nes.” Den erfarne og populære førstebetjenten Geir Weium (55) viser plutselig rallytakter i stummørket. Weium har sett mennesker komme og gå i distriktet siden Jan Egil Storholt vant OL-gull på 1500 m i Innsbruck (1976), og er ikke avhengig av GPS-en. Nettopp idet politilysene rettes mot en liten flokk nederst på gården, kommer flaskeslaget. Alt skjer foran frontruta vår. Duoen i uniform spretter ut og roer tumultene før det utvikler seg. Det er et svare strev å holde enkelte barskinger med munndiare på avstand. Omsider kan Bravo 3.0 dra mot Hamar. Da vi har kjørt 15 kilometer og møtt tunge snøflak, kommer en ny melding: ”Dere må snu! Det er flere slåsskamper på gården.” På tunet virrer en håndfull gutter rundt. Den ene klager over at han har fått seg en på trynet av en kompis, men både han og andre forventer at politiet skal opptre som drosje. De får grei beskjed om å bruke egen mobil til å komme seg hjem. Gutten med verandaleppa gir seg ikke. Kanskje forvirret og redd, men en ordentlig «pain in the ass». Han får hundre sjanser til å komme seg unna. Men til slutt stanger han i paragraf 350 (ordensforstyrrelse). Arresten neste. Nattvakta ebber ut i formaliteter og oppsummering. Ingen dødsfall på veiene, ingen grove voldsepisoder, bare mye fyll og nok av slagsmål i og utenfor byene. Lensmann Terje Krogstad er kanskje en populær mann. Men han lukker ikke øynene for never med onde hensikter.

Denne saken ble første gang publisert 11/12 2010.