På grunn av dette maleriet er det uflaks å søle salt
Her er opphavet til en rekke myter og overtro.
For mange er fredag den 13. den store ulykkesdagen. Selve tallet 13 er også forbundet med ulykke. Dette er årsaken til at mange hoteller og høyblokker «ikke har» en 13. etasje.
Skal vi tro en fersk artikkel fra ABC Nyheter, er det ingen statistikk som støtter at fredag den 13. har et høyere antall ulykker enn andre fredager. Faktisk viser tall fra Tryg Forsikring det stikk motsatte: Det er mindre sjanse for å havne i en ulykke på fredag den 13.
Skal vi tro leder i Tryg, Espen Opedal, henger dette nok sammen med overtro. Folk forventer at ting skal gå skeis på en så myteomspunnet dag, at de tar det mer rolig.
- Dette henger trolig sammen med at folk er ekstra varsomme denne fredagen og tar færre sjanser enn normalt. Folk er bevisst fredag den 13. og tar sine forholdsregler, sier han i en pressemelding.
Men det er ikke bare fredag den 13. som er knyttet til uhell. I kinesisk kultur er ulykkestallet fire. I indisk er det 26. I Japan ni.
Men det er ikke bare tall og spesifikke dager som er knyttet opp mot overtro. Nettsiden Business Insider har samlet et knippe overtroiske vaner og bakgrunnen for dem.
Ulykke ved knust speil skyldes romerne
I antikken Roma var man overbevist om at speil inneholdt små deler av sjelen til et menneske. Med andre ord, var man uheldig og knuste et speil, var det det samme som å knuse og skade deler av noens sjel.
Heldigvis fantes det en utvei. Romerne trodde at det tok syv år før sjelen var leget. Derav førte et knust speil «kun» til syv års helvete.
Et lite nys
Det var ikke bare knusing av speil som kunne ha innvirkning på et menneskets sjel i antikken Roma. Det å nyse eller gjespe var knyttet til at en liten del av sjelen din forsvant fra kroppen.
- Det er flere eksempler på overtro i antikken om at sjelen kunne forlate kroppen. Sjelen kunne forlate kroppen i en kort tidsperiode. For eksempel, da du drømte forlot sjelen kroppen og da kunne den ikke komme tilbake dersom du var opptatt med å nyse, har Moira Smith ved Folklore Institute at Indiana University forklart Washington Post.
Hellige paraplyer
Ifølge Business Insider var paraplyen i antikkens Egypt forbeholdt menneskene i den øverste delen av det sosiale hierarkiet. Paraplyene var laget av papyrus og påfuglfjær, og designet var inspirert av himmelens gudinne, Nut. Paraplyen ble som oftest brukt for å beskytte mot den sterke solen.
Ettersom paraplyer var forbeholdt farao, deres familie og religiøse ledere, var skyggen den kastet også hellig. Det å tråkke i noens skygge var ansett som helligbrøde.
Noen historikere mener også at myten om at det å åpne paraplyer innendørs medfører ulykke, stammer fra egypterne. Formålet med en paraply var som nevnt å beskytte mot sol. Det var derfor totalt unødvendig å åpne en paraply innendørs - noe som kunne bli ansett som en fornærmelse overfor solgudene.
Ikke gå under stiger
Ikke alle kulturer forbinder det å gå under en stige med uflaks, men opphavet tror eksperter man kan spore til kristendommen. I religion står tallet tre og tanken om den hellige treenigheten sterkt; faderen, sønnen og Den hellige ånd.
Når en stige så lenes mot en vegg, danner den en trekant. Dersom man går under stigen, bryter man denne trekanten og dermed treenigheten.
Andre kobler stige og ulykke med at en stige lent mot en vegg kan minne om en galge.
Men alt håp er ikke ute. Ifølge forfatter Richard Webster, mannen bak boken «The Encyclopedia of Superstitions», kan man unngå ulykke ved å:
- Ønske seg noe i det man går under stigen.
- Gå bakover under stigen igjen.
- Krysse fingrene helt til du ser en hund.
Bank i bordet
Ordtaket «bank i bordet» har du mest sannsynlig ytret i løpet av livet, men vet du hvor det kommer fra?
Visstnok skal man i gamle dager vært overbevist om at gode ånder og guder levde i trærne. Ved å banke på treverk (og/eller trær) ville gudene våkne og hjelpe deg snu ulykke til lykke.
Kristne ville dog kanskje krangle med deg, og si at treet symboliserer korset.
Svart katt
Det å være katt har ikke alltid vært lett opp igjennom historien. Spesielt det å være en svart katt, har hatt sine utfordringer.
På 14. hundretallet var nemlig mange overbevist om at svarte katter var løpe... eh... katter for selveste djevelen. Visstnok var mange mennesker sikre på at svarte katter spredte svartedauen på oppdrag fra sjefen med horn. Dette skal ha medført at et stort antall katter ble slaktet for å hindre spredning.
Uheldigvis hadde masseslaktet ønsket virkning. En teori skal faktisk ha det til at kattedrepingen hadde motsatt effekt. Uten katter til å jakte rotter, fikk pesten spredt seg raskere (selv om forskerne er uenige om vi kan legge total skyld på rotter som smittebærer).
Som om det ikke er nok å få kjeft for byllepest, skulle det bli verre noen hundre år senere. Da massehysteriet rundt trolldom og hekser nådde toppen på 16. hundretallet, gikk det igjen hardt utover svarte katter. Dyrene ble tatt for å være spioner for hekser, demoner og djevelen. Noen mente også at svarte katter med grønne øyne kunne skifte mellom det å være katt og menneske.
Men det er ikke helt mørkt. Ifølge Wikipedia skal en svart katt være et tegn på hell i både Storbritannia og Japan.
Uflaks med salt
Har du veltet saltet og hatt uflaks? Da kan du skylde på Judas og Leonardi da Vinci.
Visstnok skal tradisjonen med å tro at det å velte saltbøssen stamme fra oppfinneren og malerens kjente verk «Nattverd». I bildet, som viser Jesus siste måltid med sine disipler, kan man nemlig se Judas (nummer to for Jesus høyre hånd) velte en saltkrukke. Ettersom Judas forrådte Jesus (damn you, Judas!), ble det å søle salt ansett som en dårlig handling.
Heldigvis - h-e-l-d-i-g-v-i-s - er det mulig å redde seg ut av ulykka. Kaster du nemlig salt over over venstre skulder, skal du visstnok gjøre djevelen blind og dermed kvitte deg med all dårlig karma.
Vi burde kanskje også nevne at Judas var Jesus' gjest nummer 13 ved middagen. Snakk om uflaks.
(Kilder: Business Insider, Wikipedia, The Guardian, Washington Post, Mental Floss, Psychiclibrary, The Insider)