Overtydelig raseeksperiment
Lars von Trier gjør det på en overtydelig måte når han drar oss inn i et drama fylt av rasisme, ydmykelse, vold og forræderi.
Manderlay – Danmark 2005. Regi: Lars von Trier. Med: Bryce Dallas Howard, Isaach De Bankole, Danny Glover, m.fl.
Aldersgrense: 15 år.
Et kulturpolitisk ballespark blir her på mange måter gjort både personlig og nært når den danske regissøren lar seg fascinere av historiske elementer fra USA. Filmen har i det minste blitt et prisverdig forsøk på å gå inn i en utrolig vanskelig og fortsatt brennbar materie.
Vi befinner oss på en bomullsfarm i sørstaten Alabama, som ved en tilfeldighet blir utsatt for et eksperiment. Grace kommer kjørende forbi godset med sin gangsterfar, når de blir stoppet av en fortvilt kvinne. En slave skal piskes og den engasjerte unge damen griper inn.
Det hele ender med at godseieren dør og Grace bestemmer seg for å bli igjen på det avsidesliggende stedet. Med våpen i hånd snur hun om på rollene på gården og setter i gang et eksperiment for å utradere det inngrodde systemet slavene har levd under.
Her bruker von Trier, som i trilogiens første film «Dogville», enkle knep for å dramatisere fortellingen på flere plan. Skuespillerne plassert i et studio med oppmalte kulisser og enkle effekter, men historien i seg selv er så enkel at det komplekse temaet bare blir pirket i med en leken pekefinger. Vi går inn i et historisk drama som på ikke greier helt å trekke noen tråder frem til dagens debatt.
«Mandarley» blir i beste fall et lite politisk manifest fra en danske som tydelig lar seg inspirere av den amerikanske drømmen. Her illustrert hele veien fra mareritt til våt drøm.
Historien om slavene som ikke greier å forholde seg til en tilværelse som frie mennesker og eksperimentet til den standheftige gangsterdatteren, er i seg selv god underholdning. Allikevel sitter den vonde følelsen av rasediskriminering og slaveri ikke i kroppen før en bildekollage vises sammen med den avsluttende rulleteksten.
Det er fristene å fabulere om hvor mye påvirkning regissørens tilegnede inspirasjonskilder og bakgrunnsstoff har hatt på det ferdige resultatet. At han selv ikke har vært i det forgjettede landet gjør uansett ikke filmen mindre interessant.