Overskyet for Cirque du Soleil i Oslo

SHOW: Alegria
ARTIST: Cirque du Soleil
OPPMØTE: Nesten fullt

OSLO SPEKTRUM (Side2): Torsdag kveld hadde Cirque du Soleil sin første av fire forestillinger med sitt omreisende show Alegria i Oslo.

For de uinnvidde er Cirque du Soleil en av verdens største underholdningssuksesser, med både omreisende, semipermanente og permanente show over hele verden. Selskapet har nærmest definert hvordan underholdning skal fungere i Las Vegas, der halvparten av de store hotellene har sitt eget show. Og suksessen har spredd seg verden rundt med permanente show i mange land.

Storslått og imponerende

Cirque du Soleil har gjort seg berømte med sin kombinasjoner av storslåtte produksjoner, halsbrekkende akrobatikk, fantastisk musikk og relativt enkle klovnenummer til glede for barn, men som likevel også som oftest får voksne til å le.

Det er med andre ord ikke noen lekesirkus som nå har dukket opp i Oslo.

Showet Alegria er på ingen måte noen nyhet, og hadde faktisk premiere for første gang i 1994, og har holdt seg i gang siden den gang med mindre endringer og utskiftninger av hovedattraksjonene.

Med så mange års erfaring så kan man regne med at showet er finslepet, profesjonelt og fantastisk, men det vi fikk oppleve torsdag kveld bar preg av at ikke alt var helt som det skulle.

Druknet litt i Oslo

Hovedproblemet med forestillingen som har kommet til Oslo, er at den bærer preg av å være en lavskalaproduksjon. Jeg har sett en lang rekke Cirque du Soleil-show tidligere, og en av de tingene som alltid er så imponerende er at det alltid skjer veldig mange ting på en gang.

Det er ting som skjer over alt, hele tiden. Bak deg, i taket, langs veggene, inne blant publikum - i tillegg til det som skjer på scenen. Men torsdagens show bar preg av at man ikke hadde nok personer til å skape denne magien. Det var veldig lite som skjedde rundt.

Fremfor å sitte og lure litt på hvor man skulle se for å få med seg det mest imponerende, ble man veldig ofte sittende og vente på at det skulle skje noe.

For det var noe med progresjonen til showet som bar preg på at de slet litt med å fylle de 2,5 timene de hadde satt av. Spesielt første halvdel var langdrøy med til dels middelmådig underholdning der det var langt mellom høydepunktene, og en håndfull grove feil. Og når det først var bra, var det over så altfor fort. Showet har blant annet et helt fantastisk trampolinenummer, men det var nesten over før man begynte.

Andre halvdel var bedre, men også her var tempoet lavere enn man kan forvente av Cirque du Soleil.

En ble litt sittende igjen med følelsen av at noen av at noen av hovedattraksjonene var skadet, og at man derfor måtte dra ut andre nummer uten å ha materiale.

Noen store høydepunkter

Det er selvsagt ikke til å komme unna at noen av enkeltprestasjonene holdt eksepsjonelt høy klasse, særlig slangemenneskene og trapèsnumrene, og av og til var publikum i ekstase, men som folk rundt meg sa flere ganger: «Det er jo flott musikk, vakkert å se på - men det er ikke noe virkelig wow. Vi har sett det meste før.»

Og veldig mye av klappingen under forestillingen var høyst halvhjertet.

Vi klarer ikke helt å ikke gi selve salen litt av skylden også. Ser man storskalaproduksjonene i Las Vegas er scenene og teatrene skreddersydd for hver enkelt opptreden, der det ikke finnes dårlige plasser i publikum, og det er et enormt produksjonsapparat i gang. I Oslo Spektrum finnes det definitivt dårlige plasser, og fra enkelte vinkler var det vanskelig å se hva som egentlig foregikk. På toppen kan man ikke ha med de aller største kulissene, som ofte preger de beste Cirque du Soleil-forestillingene, på et omreisende show.

Alegria var på ingen måter dårlig, men de føltes som å overvære en nedskalert produksjon i en for stor sal. Det vil være en fornærmelse overfor de virkelig gode showene, som Zarkana, Mystére og O, å si at dette var helt på topp. Da føles også billetter som koster 570-720 kroner (+ avgift) litt dyre.