Overbeviser med det ukjente

(SIDE2:) Da «Den tidsreisendes kvinne» kom i 2003, trodde debutantforfatter og kunstneren Audrey Niffenegger at hun hadde skrevet «en liten bok».

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Tidsreiser
Historien om en mann som på grunn av en genetisk feil forflytter seg i tid, og effekten det har på kvinnen han elsker, ble derimot en usedvanlig stor suksess. Noen leste den som science fiction, andre som en metafor og en god porsjon som en stor kjærlighetshistorie. Seks millioner utgaver solgte boken.

Det førte til en enorm budrunde i forlagsverden da Niffenegger seks år etter la fram sin andre roman «Mørkets symmetri». Fem millioner dollar, i forskudd, betalte Charles Scribner's Sons og det kun for de amerikanske rettighetene.

- «Den tidsreisendes kvinne» betød først og fremst at jeg fikk frigjort mer tid. Frem til da underviste jeg på heltid. Jeg underviser fremdeles, men nå har jeg kanskje en liten gruppe studenter gjennom et helt år, mens jeg hadde fire klasser før, sier Niffenegger som også er professor i kryssfaget kunst og litteratur.

Når vi treffer henne på Bristol Hotel i Oslo, forteller hun at det var én ting hun var klar på da hun skulle skrive sin andre bok, den skulle være kronologisk i tid.

Det onde spøkelse
Men ellers er ikke «Mørkets symmetri» helt slik du forventer. Egentlig ville Niffenegger skrive om en mann med tvangstanker, men etter prøving og feiling innså hun at en hel roman med kun én person ble for snevert. Så isteden er den blitt en historie der mange underhistorier griper inn i hverandre, og der to tvillinger, Julia og Valentina, står sentralt.

De to eneggede 20-åringene arver en diger leilighet ved den gotiske Highgate-kirkegården i London av sin avdøde tante Elspeth. Det eneste de vet om tanten er at hun er enegget tvilling, av deres mor Edie. Eneste krav Elspeth setter til arven er at søsteren Edie og hennes mann aldri får sette sin fot i leiligheten.

Tvillingene flytter inn, men Elspeth har på ingen måter reist, og etter hvert får Valentina fornemmelser av den ikke alltid vennligsinnede tanten.

- Du kan si at hun mister empatien når hun dør, humrer Audrey Niffenegger. Hun synes det er helt greit at ikke alle personene i romanen hennes er sympatiske, og hun synes det er enda bedre om folk grøsser litt av handlingene deres.

Om det å miste
Niffenegger kan godt like å utfordre sine lesere, som hun gjorde det med de mange tidshoppene i sin første roman.

Valentina og Julia er speilvendte tvillinger, det vil si at de er eneggede, men speilvendte (den ene er høyrehendt, den andre venstrehendt). Denne «speilstrukturen» bruker hun på hele romanen.

Egentlig var Niffenegger, som erklærer seg som et barn av «Ringenes Herre»-generasjonen, fast bestemt på at romanen ikke skulle ha noe overnaturlig ved seg, selv om og kanskje spesielt fordi, den handler også om den berømte Highgate-kirkegården i London.

«Mørkets symmetri» får deg til å føle deg hensatt til en slags 1800-talls gotisk roman fra det dystre England. Det handler om å tape og gi slipp.

- En leser spurte meg en gang om hvorfor begge bøkene mine handlet om det å miste noen. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det. Men det er sant at det handler om å passere og om forandring. Jeg synes det beste vi kan gjøre i livet er å holde et våkent øye med hva som foregår her og nå. sier Audrey Niffenegger.