Oss mennesker imellom

Tre historier om små misforståelser som kan skape store problemer mellom oss mennesker.

Publisert

Som Du Ser Meg - Norge, 2012. Regi: Dag Johan Haugerud Med: Andrine Sæther, Laila Goody, Ragnhild Hilt, Andrea Bræin Hovig, Anne Marit Jacobsen, Birgitte Larsen, Henriette Steenstrup, Ane Dahl Torp og Fridtjov Såheim.

Dag Johan Haugerud står bak både regi og manus i denne dramakomedien med hele ni kvinner i sentrale roller. Han har plukket på øverste hylle blant norske skuespillerinner for å fortelle historien om hvordan små krangler og misforståelser kan bli til store mellommenneskelige konflikter. «Som du ser meg» vant den nordiske filmprisen under filmfestivalen i Haugesund og er også blitt valgt som en av tre norske kandidater til Oscar-utdelingen i 2013.

Filmen består av tre historier med en liten tilknytning til hverandre, og de tar alle opp den samme problematikken på hvert sitt sett. Vi blir først introdusert til en forfatter (Andrine Sæther) på vei inn i et lydstudio for å lese inn lydbokversjonen av sin novellesamling. Sæther er fortellerstemmen i filmen og dukker opp med jevne mellomrom gjennom hele filmen. Det er alltid en risiko når man bruker en fortellerstemme, men Sæther er en behagelig røst som løfter visse scener.

Den første historien handler om den usikre sykepleieren Lise (Goody) som kommer i en jobbrelatert konflikt og vi får se hvordan hennes dårlige selvtillit ødelegger for henne. Det er godt spilt av alle involverte, spesielt Goody, men historien er uinteressant og udramatisk. Forsøkene på humor kommer heller ikke godt i gjennom.

Ragnhild Hilt spiller den aldrende bokoversetteren Grete som sliter med angst grunnet et overgrep tidligere i livet og lever isolert i en verden av litteratur. Når hun får en ny forlagssjef (Andrea Bræin Hovig) opplever hun at kjærligheten til jobben blir angrepet, akkurat som hun ble. Denne delen er også velspilt og Hilt har lagd en sympatisk karakter i Grete, men filmen oppnår heller ikke her de store toppene når det kommer til interessant dramaturgi.

Den tredje og siste historien handler om et familieselskap der en pengegave skaper splid og bringer opp gamle sår. Henriette Steenstrup og Anne Marit Jacobsen spiller mor og datter som må ta oppgjør med den rike siden av familien og endelig får vi mer å bite i. Tematikken er gammelt nytt, men manuset og prestasjonene holder høyt nivå. Jacobsen er svært god som moren og viser nok en gang hvor utrolig solid hun er. Henriette Steenstrup leverer en god rolle som alltid, men Ane Dahl Torps rolle føles som en sjelløs parodi på bortskjemte rikmannsbarn med bohemkompleks. Humoren fungerer mye bedre i denne delen, spesielt på grunn av Steenstrup.

Man har tatt et fint grep med å bruke forskjellig musikk til de tre delene, og mye skryt skal gis til Peder Kjellsby som står for filmmusikken. Den bringer fin stemning og løfter filmen.

«Som du ser meg» føles i overkant teatralsk og formen på filmen hjelper ikke. Konfliktene føles rare, overdrevne og uengasjerende. Den virker som tre kortfilmer med samme idé bak, uten evnen til å få budskapet fram på en original og spennende måte. Men som sagt, det er mye godt skuespill i filmen og mange, ikke bare kvinner, kan se mye fint i «Som du ser meg», men føleriet og det noe «typisk norsk film»-manuset bringer den ned.