Oslo har Norges beste konsertpublikum!

Byen i vårt hjerte (føkk bygda akkurat nå, sorry)

Publisert

Karpe Diem
Norwegian Wood
Frognerbadet

Se alle bildene fra konserten nederst i artikkelen!

(SIDE2): Er man stjerne, da kjører man på med det man har for å vise hvem man er. Bæm! Og Karpe Diem gjorde nettopp det. Lenge før de selv sto på scenen.

Sleng ut en dj, som setter i en fengende beat, som smell ut repeterende «Norwegian Wood», «Oslo» og får folket til å trenge mot scenekanten. Man vinner enda mer med å hive ut det man har av folk; strykere, trommer, band, og køler på med volum og lys.

Karpe å scenen er ikke to kompiser, det er 10-mann og –kvinnesterkt. Det er trøkk, og det er sjukt fett.

Derfor var det nesten en nedtur da gutta selv kom utpå og begynte det hele med Skåler i Blod. Det ble litt tamt i forhold til starten.

Heldigvis for alle, fortsatte de med langt heftigere Jens. Men til tross for å være noe av det desidert beste Norge har av låtskrivere, melodimakere og underholdere, ble det noe ujevnt i starten. Det serveres som bare fan, de har kontroll til fingerspissene, men enkelte av låtene ble litt anonyme. Uten band og strykere, hadde det da ikke vært så mye å følge med på hele tiden, av alle de første 20 minuttene.

Like heldigvis kan de skilte med et knippe særdeles fete låte, som Tusen Tegn, Påfugl og Toyota’n til Magdi. Det sørger for allsang, allglede og aaaaalle er meeeed! Og når man først blir varm i trøya også på scenen, så er det heitere enn fan.

For publikum var det ikke noe å utsette på – og gutta drar med seg alt som er av alder, kjønn og preferanser. Det gjør også at å oppleve en Karpe-konsert er mer enn digg nok; cirka alle kan nok av låtene til at det uansett er mer enn finfint, og de beste beatsa fenger sjukt bra!

I tillegg er de så på hjemmebanne i Frognerbadet, i Oslo, at de serverer ikke bare småprat, de holder kosepraten gående lenge. Og det går praten i hjemby, i bydeler og oppvekst. Med andre ord, det de skriver tekster om stort sett. Litt Saabye Christensensk altså, poetisk, om enn på enn litt annen vri.

Stemningsmessig tok det av, men det har nok også sammenheng med at gutta har nådd et nivå der de trolig kunne snudd ryggen til publikum og likevel være elsket. Det i seg selv er et mesterstykke å få til – det har, som de selv poengterte flere ganger, tatt dem 13 år å nå dit de er. Fortjent, definitivt. Og selvsagt snur de ikke ryggen til – i stedet deler de under Toyotan-låta, publikum i to, og får hele gjengen til å brøle refrenget som sinnsyke.

Ok, nok– de kjørte på med låter som Ruter og Bydur i dur, og på slutten var aldri noen grunn til å se seg tilbake. Avslutningen smalt like hardt som introen, da de kom ut og gjorde encoren med Sakte film og Stjerner. Da er det helt greit å glemme det litt mer anonyme, og gå hem med kjærlighet til Oslo tytende ut av porene.

--------------------------------------------------

Dette spilte Karpe Diem:
Skåler i blod
Jens
Sminke/Vestkant
Blood
Snøhvit
Spis din syvende sans
Få som vet
Naomi
Påfugl
Krølla
Tusen tegninger
Helseguru
Toyota’n til Magdi
Bydur i dur
Ruter
Sakte film
Her
Stjerner

5555