Oslo graver i søppelbøtter for å avsløre kildesortering-syndere - importerer 100.000 tonn søppel fra utlandet
Mens Oslo skriker etter restavfall, bøtelegges dem som ikke kildesorterer.
Alle som har fulgt E6 sørover ut av Oslo har sett det store søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud.
Rett ved to skoler ligger det strategisk plassert ved den gamle hovedsøppelfyllingen på Grønmo.
Anlegget brenner store mengder restavfall: 40 tonn i timen, rundt 310.000 tonn i året.
Mesteparten av varmen brukes til å drifte det vannbårne fjernvarmesystemet som er under stadig utbygging i Oslo. Rundt 27.000 husstander i hovedstadsområdet blir nå varmet opp gjennom å brenne restavfall fra dette ene anlegget.
Utslippene fra anlegget er enorme. Rundt 300.000 tonn CO2 i året. Det er rundt 10 prosent av Oslos samlede CO2-utslipp, og ekspertene mener dyr CO2-rensing på anlegget er en forutsetning for Oslos klimamål.
Men realitetene bak anlegget er det få som vet om.
Noen har kanskje hørt at Oslo kjøper søppel fra England, mens Drammen sender sitt til Sverige. Det har også vært snakk om at det er så lite søppel tilgjengelig at fjernvarmeanlegg må legges ned.
Et voldsomt fokus på resirkulering
Samtidig som Oslo kommune bygget opp sitt søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud, startet de med en av de mer omdiskuterte klimatiltakene som finnes:
Obligatorisk kildesortering av restavfall.
Resirkulering av glass og metall er effektivt og har vært normen i lang tid, men kommunen ønsket å fremstå mye mer miljøvennlig enn som så: Nå skulle også vanlig husholdningsavfall sorteres.
Husholdningsavfallet - som benyttes i forbrenningsanlegget - skulle sorteres slik:
- Papir i egen kurv
- Plast i egen kurv
- Matavfall i egen kurv
- ... og det som eventuelt var igjen i egen kurv
Alle posene, med unntak av papiret, skulle derimot fortsatt hentes av den samme søppelbilen.
Kommunen måtte derfor bygge et stort sorteringsanlegg for søppel - og innførte poser i forskjellige farger som anlegget skulle forstå.
Det var naturlig nok ikke billig, og Oslo har økt sine kommunale avgifter voldsomt for å dekke inn investeringene. Bare fra 2014 til 2015 økte de gebyrene til innbyggerne med over 16 prosent.
En kamp mot vindmøller
I trange Oslo-leiligheter uten plass til mange forskjellige søppelbøtter, har dette tiltaket vært udelt populært.
Innbyggerne har visst at effekten av resirkulering av papir i beste fall er minimal, og i verste fall direkte klimafientlig med transport av avfall over store avstander. Papir sendes stort sett til Sverige, mens Tyskland stort sett får plastikken.
De vet også at søppelanlegget på Klemetsrud faktisk trenger mye mer søppel til fjernvarme enn det innbyggere og bedrifter i hovedstadsområdet klarer å produsere.
Mange har derfor rett og slett ikke fulgt kravet fra Oslo kommune om å kildesortere.
Som et mottiltak har Oslo kommunes inspektører, som går gjennom folks søppelkasser, lagt igjen rapporter om resultatene av inspeksjonene i folks postkasser - og ilegger "miljøgebyr" til dem som ikke skjerper seg.
Bygget kapasitet - fjernet etterspørselen
Men samtidig som osloborgere får dyrere renovasjonsavgift og plikt om skylle yoghurtbegeret, samt rive bort plasten fra brødposten, skal fjernvarmeanlegget på Klemetsrud fortsatt gjøre jobben sin.
Over 300.000 tonn med søppel skal brennes i året for å skape tilstrekkelig med strøm og fjernvarme til byens innbyggere.
For å holde dette gående, importeres restavfall fra utlandet.
Mye restavfall - som inneholder ting som Oslo-borgerne må kildesortere.
- Vi tok imot 40-60.000 tonn forsortert restavfall (RDF – Refuse Derived Fuel) fra utlandet gjennom vintersesongen de tre første årene (2013-2015). Denne vintersesongen vil vi ligge på 60-100.000 tonn, sier stabssjef Jannicke Gerner Bjerkås ved Klemetsrudanlegget til Side3.
Det betyr at rundt en tredel av avfallet - og CO2-utslippene - på anlegget kommer fra forbrenning av utenlandsk søppel.
Samtidig eksporterte Norge rundt 1,7 millioner tonn restavfall (ikke inkludert gjenvinningsavfall) til utlandet i 2014.
Oslo importerer CO2-utslipp
I motsetning til det mange tror (blant annet etter misforståelser etter en artikkel fra Aftenposten), kjøper ikke Oslo-anlegget dette søppelet, men de selger forbrenningstjenester.
Prisene er hemmelige, og under stort press, men Gerner Bjerkås melder at det er er snakk om 200-400 kroner per tonn importavfall.
Et tonn søppel genererer rundt et tonn med CO2-utslipp - som belastes Oslos CO2-regnskap. Kvoteprisen i 2016 for ett tonn CO2 ifølge Miljødirektoratet anslagsvis 70 kroner per tonn.
- Avfallet som forbrennes i Oslo, føres som utslipp her, sier Gerner Bjerkås.
Hun mener det uansett er positiv miljømessig.
- Dette blir et nullsumspill for Oslo, siden ovnene uansett vil fylles med avfall. Samtidig erstatter avfallet i stor grad fossile oppvarmingskilder, fordi varmen gjenvinnes til fjernvarme, så totalen gir et positivt miljøregnskap, sier hun.
Mener systemet ikke fungerer godt
Stabssjefen vedgår likevel at markedet nå ikke fungerer spesielt godt, og at det blir mye høyere utslipp enn nødvendig.
- Vi startet mottak av internasjonalt avfall (RDF) vinteren 2012/2013 på grunn av lave priser og manglende tilgang på norsk avfall, grunnet stor eksport av norsk avfall til Sverige. Sverige har bygget voldsomt ut sin fjernvarmekapasitet de siste årene, og har i stor grad basert seg på import av norsk avfall til lave priser.
Ifølge Miljøstatus importerte Sverige 1,3 millioner tonn restavfall fra Norge i 2014.
- Vi mener dette er uhensiktsmessig i et samfunnsperspektiv. Resultatet av den omfattende avfallseksporten er ekstra utslipp og logistikk fra økt trafikk, veislitasje og lignende. I tillegg ser vi at materialgjenvinningsgraden i Norge går ned, fordi prisene på forbrenning til fjernvarme nå er så lave at det blir ulønnsomt for avfallsbesitter å sortere og materialgjenvinne avfallet. Det er enklere og billigere å sende alt til forbrenning til lave priser, sier hun.