Oppskriften på det perfekte mord

(SIDE2): - Jo da, jeg har ofte tenkt på det perfekte mord, sier den svenske krimforfatteren Leif GW Persson alvorlig.

- Det finnes mange måter man kan gjennomføre den perfekte forbrytelse, uten å bli oppdaget, fortsetter han og ser tankefullt ut i luften.

- Men det vil jeg holde for meg selv.

Leif GW Persson er en av Sveriges mestselgende forfattere, og har også inntatt toppselgerlistene her hjemme. Fire av bøkene hans er gitt ut i Norge i løpet av få måneder, og allerede er godt over 100.000 av dem solgt her til lands.

Millionær
Til sammen har han skrevet ni bøker - her i Norge kommer den siste, «Den døende detektiven», i mai. Den boken har allerede gitt ham Svenska Deckarakademins pris for årets beste svenske kriminalroman.

- Min siste bok ligger øverst på salgslistene i Sverige, med 200.000 solgte. Jeg håper det går like bra med bøkene mine i Norge som i Sverige.

Haltende og med stokk, og med et noe bistert og lettere oppgitt uttrykk i ansiktet, som signaliserer at han ikke har tid til fjas, kan førsteinntrykket av forfatteren virke noe skremmende. Særlig dersom man legger til at han er utdannet kriminolog og har arbeidet for justisdepartement og politiet i mange år.

Men utseendet kan bedra. Det lyser humor i øynene og han humrer ofte, og uten at man må be.

Forfatterskapet, med over tre millioner solgte bøker bare i Sverige, har gjort 65-åringen til millionær, uten at han har mistet selvironien av den grunn.

- Jeg er gift for tredje gang, og jeg har seks barn og seks barnebarn. Jeg har altså ingen problemer med den biten, det er utrolig mye å bruke pengene på, flirer han, men legger til ettertenksomt:

- Det hadde vært hyklersk om jeg sa at pengene ikke spiller noen rolle. De gir en frihet til å gjøre som man vil, man er ikke avhengig av å skrive en bok hvert år for å få det til å gå rundt, sier han og legger til at han ikke har tjent så mye som sin svenske suksesskollega Stieg Larsson.

- Men jeg har tjent 100 millioner, og det er ikke så verst det heller.

Bordellaffæren
I 1977 startet Perssons offentlige karriere, da han lekket en rapporten som beskrev da avgåtte justisminister Lennart Geijers hang til å benytte seg av prostituerte. Den såkalte Geijer-affæren kostet Persson jobben hos rikspolitisjefen, og det var først i 1991 han var tilbake i jobb for politiet, da som professor i «Polisforskning».

Men det politiske miljøet brukte ikke like lang tid på å tilgi. Etter et par år var han tilbake i maktapparatet.

- Dessuten var bordellaffæren grunnlaget for den første romanen jeg skrev, i 1978.

Deretter fulgte to bøker til i relativt kjapp rekkefølge, før han forlot bøkenes verden i 20 år. Så, i 2002 kom GW Persson med en ny bok.

- Jeg gjorde andre ting i mellomtiden. Jeg hadde rett og slett ikke lyst å skrive, forteller han, og sier vendepunktet kom med et av vårt nabolands mest berømte drap.

- Palme-mordet. Det irriterte meg at det ikke ble oppklart, og jeg mente det var spennende som utgangspunkt for en roman. Jeg liker å blandet det dokumentariske med det fiktive, og det endte i en trilogi om Palme og hans tid.

Krim som jobb og hobby
I tillegg til å være sakkyndig for justisdepartementet, er han programleder i SVTs «Veckans Brott» og spaltist i Expressen. Persson kaller forfatterskapet for en hobby.

- Jeg har gjort kriminalitet til mitt liv, men jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik. Alle smågutter synes det er spennende med cowboy og indianer, med politi og røver. Men det går jo over. Hos meg har det ikke det.

Som kriminolog har han deltatt i mange av det svenske politiets mordutredninger. Det har gitt grunnlag til å kunne fortelle fra innsiden om hvordan politiet jobber - en beskrivelse som ikke er særlig flatterende dersom man sammenligner med hovedpersonen i bøkene hans, den forfyllede, kvinnefiendtlige, overvektige og selvgode kriminalkommisär Evert Bäckström.

Persson avviser likevel at forfatterskapet har gitt han uvenner.

- Politifolk leser ikke bøker. Og de som gjør det, leser mine bøker og de liker de. Dessuten trøster jeg meg med at min oppgave på jord ikke er å være populær, men å få fram sannheten.

Virkelighetens forbrytelser
I tillegg gir hans erfaring og kunnskap grunnlag til å skrive krimbøker på en mer realistisk måte.

- Det kryr av filmer og TV-serier, og også mange romaner, der bisarre mordere begår bisarre forbrytelser. Det er ikke slik i virkeligheten. Den eneste svenske seriemorderen som passer en slik beskrivelse er Thomas Quick, men han har jo funnet på alt sammen, sier GW Persson og rister på hodet. Sammen med en kollega har forfatteren skrevet manuset til en bok om Quick og de åtte mordene han er dømt for - en bok som aldri har sett dagens lys, ettersom den ifølge Persson selv ble overflødig da Quick selv trakk tilståelsene.

- Da Quick så trekker alt tilbake og det hele raser som et korthus, så blir det hele veldig flaut for politiet, selvsagt, sier forfatteren, som ikke har planer om å gi seg med bokskrivingen ennå - pensjonisttilværelsen er ikke noe for han - og hvis ambisjon er å fortsette med sin dokumentariske grunnform, ispedd spenning og underholdning.

Påstanden om at virkeligheten overgår fantasien, avviser derimot Persson ganske bastant.

- Vi lever udramatiske liv, og krimbøker er en risikofri måte å leve et dramatisk liv på. Dessuten vet vi at det går bra, forbrytelsen løses og de skyldige får straff. Det er ytterst sjelden forbrytelser i virkeligheten er så ille og onde som på TV og film. Men i tillegg så løses ikke saken så ofte i virkeligheten. Det å måtte leve med uvisshet, der man pendler mellom følelse av håp og fortvilelse, må være forferdelig.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!