Oppsiktsvekkende kongelig kladd

(SIDE2): Kong Haakon VII brukte ikke lang tid på å besvare telegrammet hvor hele det politiske Norge sommeren 1940 ba ham abdisere. Kongen snakket ikke ofte selv om denne skjellsettende sommeren, men kommenterte det i forbindelse med en lunsj like etter at andre verdenskrig var over.

En av kongens marskalker lettet i sin biografi på sløret, og fortalte at «Kongen sa i dag at det tok ham ti minutter å besvare det råtne brevet fra Stortingets presidentskap».

Siden krigens slutt har dokumentet ligget i Slottets arkiv, hvor det ble arkivert av kong Haakon VII selv, og torsdag ble det for første gang vist fram for offentligheten, utlånt av kong Harald i forbindelse med lanseringen av sjette bind i Tor Bomann-Larsens imponerende biografiske verk om kong Haakon og dronning Maud, et verk som ifølge forlagsdirektør har en tredje hovedperson: nasjonen Norge.

Historisk kladdepapir
Kong Haakons svarbrev til «ja-mennene» i Oslo, som sommeren 1940 ønsket å samarbeide med Hitler-Tyskland, er kjernen i siste bind av verket, som også har fått tittelen «Svaret».

- Dette dokumentet reddet norgeshistorien, sa forfatter Tor Bomann-Larsen da han torsdag formiddag viste fram den historiske kladden, ført i penn av kong Haakon selv, som lå til grunn for det offisielle svaret fra kongen, som på dette tidspunktet levde i landflyktighet i Buckingham Palace.

Holdt fast ved Elverum
Kongens svar starter med å gjenta grunnlaget fra Elverumsfullmakten, hvor det var et viktig poeng at verken kongen, kronprinsen (Olav) eller noen av regjeringens medlemmer måtte falle i hendene på den tyske okkupasjonsmakten.

Haakon VII skriver videre at han ikke kan se at Stortingets presidentskap i Oslo kan omgjøre beslutningen fattet av et fritt storting (Elverumsfullmakten), og at han heller ikke kan skjønne at det vil bedre Norges stilling ved fredsslutningen dersom han eller hans familie frasier seg sine forfatningsrettslige funksjoner.

- Ekstremt standpunkt
Tor Bomann-Larsen gjorde under torsdagens pressekonferanse et poeng ut av at kong Haakon på dette tidspunktet trodde på britisk seier mot Hitler-Tyskland, et oppsiktsvekkende og «ekstremt» standpunkt den sommeren hvor nazistene seiret på alle fronter.

Kong Haakon avslutter kladdeutkastet med litt ironisk snert i det han skriver at han ikke kan «være presidentskapet behjælpelig» med å gjøre det enklere for dem å innføre et riksråd, altså innføre en ny forfatning i Norge.

På det tidspunktet for kong Haakon for andre gang sa «nei», sto ifølge Bomann-Larsen «hele fastlands-Norge», alle de politiske partiene, LO og næringslivsorganisasjonene, samlet bak et ønske om å samarbeide med Hitler-Tyskland.

Fra én bok til storverk
Under boklanseringen torsdag fortalte Anders Heger at da arbeidet med Bomann-Larsens storverk startet rundt årtusenskiftet, diskuterte forfatter og forlag om det skulle bli et tobindsverk, eller om det holdt med én bok for dobbeltbiografien om det frie Norges første kongepar.

- Takket være en iherdig historiker og et enormt kildemateriale, er det blitt en historie om en tredje aktør: Norge, sa Heger, og la til at verket som hittil omfatter seks bind er det største enkeltverket med bare en forfatter noensinne.

Bok nummer seks handler om en fire måneder lang periode sommeren 1940, en historie som tidligere har vært ufullstendig fortalt, eller med forfatter Bomann-Larsens egne ord «underbelyst».