Opprør mot Alberts tippoldefar

(SIDE2): Fyrstene av Monaco var i mange hundre år eneherskere, men tidlig på 1900-tallet fikk folk nok. I mars 1910 oppsto masseprotester mot fyrst Albert I, med krav om en konstitusjon og et parlament. Demonstrantenes truet med å kaste Albert og etablere en republikk.

Misnøyen var også stor med den franske dominansen over fyrstedømmets politikk og økonomi. Det var stor arbeidsledighet i lilleputtstaten, ettersom landet både manglet fabrikker og jordbruksarealer, og i kasinoene fikk lokalbefolkningen ikke lov til å jobbe.

Fikk egen konstitusjon
I januar 1911 fikk Monaco omsider sin konstitusjon, men fyrsten hadde fortsatt stor makt, og da 1. verdenskrig brøt ut tre år seinere, satte Albert konstitusjonen til side.

Monaco erklærte seg nøytralt under 1. verdenskrig, men støttet likevel de allierte styrkene med sykehus, rekonvalesenssentre og soldater. En av dem som kjempet på alliert side var fyrstens eneste sønn, Louis. Hjemme i Monaco satt faren, som til tross for – eller på grunn av – sin egen militære bakgrunn var blitt pasifist.

Prøvde å stanse krigen
Som ung mann tjenestegjorde Albert først i den spanske marinen, og siden ble han hedret med Æreslegionen etter at han kjempet på fransk side i den fransk-prøyssiske krig 1870-1871. Senere i livet ble han pasifist, og da krigen truet med å bryte ut i 1914, gjorde han gjentatte forsøk på å overtale tyske keiser Wilhelm til ikke å starte krig.

Etter krigsutbruddet involverte han seg også, og sørget ved hjelp av sine personlige forbindelser til den tyske keiseren for at de franske byene Sissonne og Marchais unngikk å bli ødelagt av general Karl von Bülow.