- Opplegget er helt patetisk

Etter gårsdagens åpning av Oslo Fashion Week murret det som vanlig blant både journalister, designere, modeller, publikummere og kjendiser; Holder egentlig dette mål?

Noen klaget over et dårlig arrangment, andre klaget over elendig fokus og dekning på arrangentet, mens andre ga tommelen opp for at noen fortsatt har initiativ til å arrangere en moteuke i Oslo til tross for lite penger, mye kritikk og slunkne påmeldinger.

Freste på facebook
Kjell Nordström som også er kjent for å lyde navnene «Baron Von Bulldog» og «Dobbermann», er en av de mest etablerte personene i norsk motebransje. Han hadde en ganske klar beskjed å melde etter å ha bivånet åpningen i går. På sin facebookside skrev han i irritasjon:

«The circus called Fashion Week started tonight... But I can't help but wonder if O.F.W has become more of an arena for «celebrities» to show off, and less about designers showing their collections? With only 5 fashion shows during the whole week, but an endless long queue of attention-loving reality stars posing on the red carpet, I guess the answer is quite obious. And, what the fuck is the problem with the so called «fashion journalists» in this country. Sorry, but im NOT interested in reading about Tone Damli, or if she had the flu last week... I want to know whats new in Norwegian design. Is that too much to ask for?» Denne statusen fikk over 140 «likes» på noen få timer. Kjell hadde lagt ved Side2 sin sak fra åpningen som lød: «Der trender dør ».

En tittel han mener er veldig beskrivende for hva som skjer i norsk motebransje om dagen.

- Nå skal det sies at jeg drar ikke frem Tone som eksempel her fordi jeg mener HUN har gjort noe som helst feil. Jeg synes synd på henne faktisk for det kan ikke være noe gøy å alltid få fokus når det ikke egentlig skal handle om deg. Hva har Oslo Fashion Week blitt? Det var ikke èn eneste trendvisning under åpningen, det er kun 5 visninger på èn uke og 2 av de er for «Match» og 1 er for «Vic». Jeg er et gammel skrell, men jeg liker å støtte opp og verne om et konsept jeg mener er viktig at vi har. Men jeg føler meg som en papegøye på repeat for dette maser jeg om år etter år. Jeg har sagt dette før: ingen tar OFW seriøst. I Stockholm og København har de helt fantastiske moteuker. Folk bare ler av Oslo. Det er synd for det er mange bra designere her. Det faktisk ingen spøk. Opplegget er helt patetisk, sier Kjell til Side2.

Hva mener du at er løsningen da?

- Det er fint med kjendiser som trekker oppmerksomhet, og under moteuken er det fint å se «motekjendiser» . Folk vil lese om kjendiser og det er vel og bra, men hvor er motebiten? Det er dèt jeg blir provosert av. Jeg vil se mer av hva det faktisk handler om. En sak på «Årets Debutant» for eksempel. Helt uavhengig om man liker klærne eller ikke hadde det vært en ting jeg ville ha lest. Jeg håper virkelig «Norwegian Fashion Institute» kommer på banen nå. De kan bli en arena, en paraply. De har ventet lenge nok, dette er virkelig de siste krampetrekningene før noe må gjøres. Det er ikke de norske designerne det er feil på, man kan ikke forvente at de skal ha råd til å punge ut 20.000 kroner for å få vist klærne sine under et fashionweek ingen medier dekker ordentllig. Det er en ond sirkel og noen må ta selvkritikk, sier Kjell engasjert.

Hvem skal ta den støyten da?

- Den synes jeg blant annet Oslo Fashion Week skal ta. Det er ikke attraktivt å ha vising i Norge. Innkjøperne kommer ikke hit. De bare ler og reiser til Stockholm eller Købehanvn, det er en vits, men samtidig er det så viktig at vi får til dette her. Alle store byer har sin moteuke og skal vi legge ned moteuken, kan vi like så godt legge ned operaen også. Design er kultur og en del av identiteten til et land. Men nå er det på et nivå som er virkelig ille. Å skylde på at Norge er lite holder ikke. Belgia er også lite, men de satset på mote. Og brått var Belguia en stor figur i moteverden, sier Kjell.

Må satse

Kjell drar det så langt som å si at hvis vi ikke får til dette her kan vi nesten like greit bare gå i union med Danmark igjen.

- Danmark var heller ikke et hot navn på motekartet for 15 år siden. Sverige har greit nok «Hennes og Mauritz» og «Lindex» og en haug med store butikkjede-motehus, men de var heller ikke hotte i moteverdensbildet før. Nå er de blant de mest spennende nettopp fordi de har satset. Under åpningen i går gikk strømmen, det gikk rykter om at de hadde glemt å betale strømregningen! Men vet du hva dette er ikke noe bra å le av, dette er bare noe for bransjen å ta tak i, sier Kjell.

Viktig å vise støtte

Sjefsredaktør i norske «Elle» Signy Fardal er ikke helt uenig i det Kjell sier. Hun mener også at pressen har et ansvar for å dekke moteuken på en saklig og relevant måte. Selv om hennes eget magasin ikke bruker noe særlig spalteplass på norsk design, synes hun det er viktig å vise sin støtte og gir ros til ildsjelene som holder OFW i gang.

- Motemagasiner som ELLE dekker ikke OFW rett og slett fordi vi har en annen produksjonstid enn annen media. Men vi dekker til en viss grad det som skjer på catwalken på våre nettsider, og dersom vi syns kolleksjonene som vises er bra – og de kommer i produksjon, slik at leseriene kan kjøpe klærne, viser vi plaggene i våre trendbilag og i våre stylinger for øvrig. Men mye av det som vises på catwalken under OFW kommer dessverre aldri i produksjon, sier Signy til Side2.

Signy sier seg enig med Kjell Nordström i at moteuken får ufortjent lite oppmerksomhet for hva den faktisk inneholder og betyr. Hun ser at det er et problem at kjendisene som ankommer rød løper er de som får mest oppmerksomhet og da gjerne for helt andre ting enn arrangementet de stiller opp på.

- Jeg er enig med Kjell Nordstrøm i at norsk presses dekning av moteuken tenderer det til å bli helt useriøs. Norsk presse er kun opptatt av kjendisene som kommer til åpningsshowet mens de bryr seg lite om designerne og hva de viser på catwalken. Men det er mulig at pressen hadde vært mer opptatt av det som blir vist på catwalken hvis det i større grad enn i dag kom i produksjon og ble solgt i butikkene.

Fokuser på motebransjen

Hvordan mener du at pressen kan bidra på en annen måte med når det hovedsaklig for oss blir gitt tilgang til noen minutter med kjendisene på rød løper? Rosabloggerne, kjendiser og gode venner får plass på første rad, mens journalistene sitter inntil veggen, bak en stolpe og ser bare modellene på catwalken fra livet og opp?

- I land hvor moteindustiren er større og viktigere enn i Norge bruker seriøse aviser som for eksempel The Harold Tribune, New York Times , Le Figaro og Sunday Times masse spalteplass på designere og kolleksjoner. Det hadde vært supert om norske tabloider var mer opptatt av motebransjen som sådan, og ikke bare hva kjendisene har på seg på den røde løperen, foreslår Signy.

Tenker du at det er pressen som bør dekke moteuken på en annen måte eller kan OFW ta noen av skylden selv for at det hele virker litt fåfengt?

- Kritikken mot OFW har til dels vært urettferdig synes jeg. Det er noen få ildsjeler som for eksempel Pål Vassbotn, som sesong etter sesong klarer å samle den lille motebransjen i Norge. Og det er veldig positivt, så det er synd at det er kjendisene som får all oppmerksomheten. Kjendisene kommer pyntet til trengsel, ferdig sminket og stylet av profesjonelle, for å ta seg ut på den røde løperen. Det er vel og bra det, men for oss i bransjen er dette jobb. Jeg kom rett fra kontoret, og selv om vi ikke dekker OFW i så stor grad synes jeg det er viktig å støtte opp under og vise at vi synes initiativet er veldig bra, sier Signy.

Ingen bruker klærne

Signy mener at det faktum at det meste av klær man ser vist frem under moteuken aldri kommer i produksjon er et viktig tema. Det er tydeligvis mange deler av bransjen som må støttes oppunder, få fokus, spalteplass og ikke minst penger for at hjulene virkelig skal begynne å snurre rundt for norsk design og moteuka i Oslo.

- Hvis det hadde vært Isabel Marant eller Karl Lagerfeldt som hadde hatt visning hadde jo saken vært en helt annen selvfølgelig. Det er få designere som klarer å lage klær som folk senere faktisk bruker. Moods of Norway og for eksempel TSH lager klær som vi ser at folk bruker, og disse får mer oppmerksomhet i media. Man må forstå bransjen. I Italia og Frankrike er motebransjen en enorm industri. Når en designer dør i Frankrike sitter den franske presidenten på første rad og gråter. En ting er å forevige sirkuset med rød løper og kjendiser på åpningsfesten, en annen er å aldri skifte fokus og gå litt i dybden på alt som ligger bak.