Omstridte trend-briller går som en kule

30. september i fjor, på Soliis Bar & Lounge på vestkanten i Oslo:

- Vi skal bli Oakley for den digitale verden!

California-selskapet med det norskklingende navnet Gunnar Optics er i byen. Nå er det releaseparty. Det bys på musikk, dans, gaming og fest. Også briller da, de nye skjermbrillene som er like gode som de er kule.

- Siden den gang har vi solgt 3.500 briller. Etterspørselen er fenomenal, og vi har mer enn nok med å skaffe nok briller, sier Hicham Chahine, daglig leder i Gunnar Optics Norge til NA24.

Hyret Oakley-folk
Ideen bak Gunnar Optics er å lage briller for folk som sitter klistret til dataskjermen dagen lang. Kule briller. I selskapets toppledelse i USA sitter det mange tidligere Oakley-folk. Nå skal Gunnar bli like store blant kontorfolk og gamere, som Oakley er innenfor sport- og fritid.

Stadig flere mennesker sitter hele dagen foran datamaskinen. Mange sliter med tretthet, hodepine og såre øyne. Det er her Gunnar har funnet sitt marked.

Skjermbrillene - som altså er for folk som normalt ikke bruker briller - skal ifølge produsenten redusere belastningen på synet betraktelig:

* Det kurvede brilleglasset skal sørge for å øke luftfuktigheten rundt øynene, og samtidig bidra til at brukeren ser skjermen bedre i ulike vinkler.
* Glasset er gulfarget for å øke kontrasten og for å filtrere bort en del av det blå lyset datamaskinen avgir.
* Det er også lagt inn styrke i glasset - +0,25 - for å forstørre bildet og dermed redusere belastningen på synet.

I USA har brillen vært en kjempesuksess. Her dukker det stadig nye kjendiser opp i Gunnar-reklamer, og selskapets aktiviteter på sosiale medier er både høy og profesjonell.

Ifølge Chahine er det de siste 12 månedene omsatt Gunnar-briller for 17 millioner dollar.

Prisen på brillene i Norge varierer mellom 750 og 1.600 kroner - alt etter hva slags modell en vil ha.

Hyret Geelmuyden
Også i Norge går det unna. Etter det nevnte release-partyet, har Chahine og kompani vært aktive på nett, sendt Gunnar-briller rundt til toneangivende redaksjoner og hyret inn Geelmuyden Kiese for å drive PR for brillene.

Norge er nemlig et takknemlig land å selge skjermbriller i. Her er det nemlig arbeidsgiver som betaler for skjermbriller.

Alle som jobber ved dataskjerm har rett til å få synet undersøkt av optiker på arbeidsgivers bekostning. Dersom det avdekkes et behov for databriller, har arbeidsgiver plikt til å dekke disse kostnadene.

«Forskrift om arbeid ved dataskjerm» trådte i kraft i 1995, og norske optikere har de siste årene vært ivrige på å gjøre denne kjent blant folk.

Dette skriver for eksempel Specsavers i en pressemelding fra i fjor:
«Kjøp briller på sjefens regning»
«Egne skjermbriller vil sannsynligvis gi arbeidstakeren færre plager som uklart syn, hodepine og tretthet. Arbeidsgiveren på sin side får en mer opplagt ansatt. En riktig tilpasset databrille vil dessuten kunne redusere sykefraværet i bedriften.»

- Det er klart vi har en fordel i Norge, sier Chahine.

- Men loven er litt diffus, og det er ikke alle arbeidsgivere som opptrer slik de skal, sier han.

Chahine har ikke tall på hvor mange av de 3500 solgte brillene i Norge som er betalt av næringslivet.

- Placeboeffekt
Flere norske medier har testet Gunnar-brillene, med varierende konklusjoner. De beste anmeldelsene er gjengitt på selskapets norske hjemmeside. DinSide var imidlertid ikke like imponert. Les deres test her .

Optometri-professor Gunnar Horgen er imidlertid nådeløs:

- Det finnes ingen gode, internasjonale undesøkelser som viser at dette produktet holder det som loves med hensyn til løsning av synsproblemer foran dataskjermen eller ved at det oppnås høyere relativ luftfuktighet bak brillene, sier han.

Horgen jobber ved avdeling for optometri og synsvitenskap på Høyskolen i Buskerud (Hibu) - stedet der alle norske optikere er utdannet. Han og kollegaene på Hibu har fått låne to par Gunnar-briller og studert effekten. Nå advarer han optikerne mot å foreskrive produktet:

- Gunnar Optics skirver i produktomtalen at arbeidsgiver i svært mange tilfeller vil betale disse brillene. Man begrunner dette i arbeidsmiljøloven, men her går man seg vill. Det stilles nemlig klare krav til hva som er en databrille i lovens forstand. Det er ingenting i det fremlagte materialet som skulle tilsi at dette produktet kan komme inn under regelverket i arbeidsmiljøloven, sier Horgen.

Han mener at noen nok vil kunne oppleve en liten følelse av økt behagelighet de første gangene brillen er på.

- Men dette går over etter relativt kort tid, og kan antakelig tilskrives placeboeffekt.

- Mer research
Chahine er klar over Horgens innvendinger.

- Vi sier ikke at vi løser problemet med synsproblemer foran dataskjermen. Men brillen gjør det bedre for deg.

Han sier at selskapet nå skal gjøre mye research også i Norge.

- Vi er ingen døgnflue, understreker Chahine.