Oliver Stone på tomgang
Oliver Stone er kjent for å levere rytmiske og hardtslående filmer. «World Trade Center» er ingen av delene.
World Trade Center - USA 2006. Regi: Oliver Stone. Med Nicolas Cage, Michael Pena, Maria Bello, Maggie Gyllenhaal med flere.
Aldersgrense 11 år
Oliver Stone ville ikke lage en politisk film om 11. september. Isteden har han konsentrert seg om historien til de to brannmennene William Jimeno og John McLoughlin som ble begravet under det ene tåret da det falt.
De to var to av de siste som ble trukket ut av ruinene i live. Nicolas Cage og Michael Pena spiller de to mennene som kjemper for å overleve og forstå hva som har skjedd flere meter under bakkeplan.
Filmen er derimot ikke, som filmtittelen kanskje skulle tilsi, historien om kaoset som oppsto rundt symbolbygningens fall, problemet med å få informasjon og kappløpet for å finne overlevende. Verken McLouglin eller Jimeno forsto at tårnene hadde rast der de lå og samtalte om sine familier for å holde ut.
En slik hendelse er selvfølgelig et enormt, personlig drama. Som filmatisk nerve holder det imidlertid ikke. At de to ikke forsto hva som hadde skjedd, og familienes tvungne passivitet er sikkert reelt nok, men det blir ikke god film av det.
I sin iver i å ikke være på sitt beste - eller verste - bombastiske filmuttrykk, er «World Trade Center» blitt en film som kun tidvis griper. Og med heder til all Stones garantert ærlige utgangspunkt, dette blir nesten kjedelig.
Filmens aller beste del er begynnelsen der Stone beskriver de to politimennenes normale hverdag. Deretter billedgjør han mesterlig flyenes angrep på World Trade Center sett nedenfra gateplan. Dette er nytt, informasjonsrikt og spennende.
Dessverre er det slik at filmens handling og nerve kollapser nærmest simultant med at tårnene raser. I motsetning til en film som «United 93¿ makter aldri «World Trade Center» å markere det sjokket, sorgen og savnet 9/11 bragte vår verden. Dermed blir den heller ikke helt verdig hendelsen og filmens mister sin universelle påvirkningskraft.