Ok?...åhh...zzz...

The Smashing Pumpkins
Oslo Spektrum

Det startet med nogenlunde høye forventninger. Smashing Pumpkins entret scene i Oslo Spektrum fredag kveld. Hatet, elsket, storhet, forfall. Forventninger delvis fordi frontmann Billy Corgan er i godt humør om dagen og har lovet at de nye låtene på kommende skiver er mer i retningen av det bandet gjorde i storhetsdagene. Delvis fordi man jo gjerne vil underholdes av et band som kan sine instrumenter.

Det innfridde. Delvis. Så smått. Bitte litt. Nei vel da.

Det vil si - gjengen kan spille. Og når Corgans melodier får lov å piple fram nå og da, så stråler bokstavelig talt gylne toner på bølge med scenebelysningen (som for øvrig kunne gjort et, juletre misunnelig, det var vakkert og det fungerte). Men evnen og lysten til tross, så går det ikke. For det er blir så ensformig, så kvernende og - ja, så inn i helvetes kjedelig!

Forut for konserten fortalte Corgan til Side2 at han ikke dveler ved bandets 90-tallshits - noe låtene de serverte på konserten også tyder på. Han og resten av Smashing-mannskapet spiller mer eller mindre den samme setlista hver konsert om dagen, og der er det lite å hente for de som trives best med låtene fra bandets storhetstid. Og tydeligvis var det mange som var i Spektrum for å høre nettopp slagerne - noe sistelåta på encoren også beviste: Bullet With Butterfly Wings var den enste som klarte å få fram allsangen og -jubel, og det var ikke akkurat tidens versjon. Da var det nesten to timer og 20 låter for sent.

Selvsagt nok - band skal ikke trenge å leve på gamle dager som et annet Stones. Problemet er at SPs nye(ste) låter er ikke gode nok - ikke med tanke på hva bandet har prestert før, eller med tanke på å skulle holde en såpass stor konsert på beina fra start til slutt. Tekstmessig blir det til tider så tenåringssårtsintklisjé at man vil rive av seg håret - andre ganger kjører gitarstrengerøskinga hodet i veggen. Hva er greia- samme formel, bare trukket ut i det evinnelige? Man blir sint, for det var jo en gang bevist at det finnes så mye bra der inne!

(Anmeldelsen fortsetter under bildekarusellen)

4694

Sist gang gjengen (det vil si Corgan og det som da utgjorde SP) gjestet Oslo, var i 2008 og misnøyen var visstnok til stede i stort monn. Hovedmannen selv var grinete og tverr, og liten lysten på å overbevise folket i salen. Det var han ikke fredag kveld. Kjip altså. Ikke det at han var så meddelsom.

Han åpnet kjeften - for å rose, takke for seg og reklamere for den kommende skiva Teagarden By Kaleidyscope - først etter hovedsettet. Men Corgan og Co var likevel til stede og spilte det de hadde - til tross for at publikum (som ikke utgjorde et fulltallig Spektrum på noen måte) stort sett satt eller sto svært stillestående (de mest rusa sov på radene), litt avventende, og etter hvert lei.

Med andre ord - det hele skulle vært en konsert som fant sted på en liten, intim scenen, der de musikkgladeste gikk for å sjekke ut et nytt band. Hadde SP gjort i 1993 det de gjorde i kveld, hadde det aldri vært noen som kom for å se dem 18 år senere.

Og av de som kom i kveld, er det neppe mange som kommer neste år - et besøk Corgan truet med, da for å vise fram sin nye skive.