Ofrer livet for 8 kroner dagen

Noen gravde en brønn, og fant et gullkorn. En uke senere myldret det av flere tusen gullgravere. Så kom staten og mange gruveselskaper. Til slutt kom døden.

Publisert

Burkina Faso er et fattig land, mindretallet kan lese og skrive. Men innbyggerne i dette meget mineralholdige landet kjenner forskjellen på gull og gråstein. Burkinerne har alltid visst at landet deres inneholder mye gull.

Prisen på gull er rekordhøy, og nå er det gullfeber i Burkina Faso. Det hele begynte i 2002, da en brønngraver langt uti bushen kom over noe som glitret. Er ikke gull alt som glitrer, men dette var gull. Mindre enn ti dager senere var tusenvis av lykkejegere på plass – i håp om finne litt av det gule metallet. For gull er penger, og penger er mat i magen. Men innsatsen er høy, noen betaler med livet.

Les også:

Fløy mellom rådhustårnene

Verdens ti største yachter

Nådeløse grunneiere

I nesten alle land i verden er staten den alle verste røverbanden, slik også i Burkina Faso. Det er ikke sikkert at landets gullforekomster kommer den jevne innbygger til gode. Men sikkert er det at mange utenlandske gruveselskaper har etablert seg i Burkina Faso de siste årene.

Man har alltid visst at det er gull i Burkina Faso, og bønder har i mange generasjoner gravd litt i jorda når innhøstingen har slått feil. Men nå er det helt Yukon-tilstander her. I 2005 ble det kun utstedt én gullgraverlisens. I 2010 var tallet 487.

Landet produserer årlig 25 tonn gull. Skulle tro det hersket god stemning og lutter velstand. Men ikke i Fanniola, et fjernt og borgjemt område sør i landet. Her er gullsuget kommet helt ut av skala, forholdene er ganske drøye. Det går på livet løs. Og grunneierne er nådeløse og legger ikke akkurat forholdene til rette for det gode liv.

Vann er en livsnødvendighet, og kroppsarbeidere trenger mye av det. Det vet de som selger vann, hvis pålydende pris er 100 ganger veiledende.

Grunneierne har tak på gruvearbeiderne. De bruker det samme trikset som hvite anvendte på indianere i gamle USA: Ildvann. Ikke bare det – amfetamin, også. Og maten er dyr. Utnyttelsen er satt i system.

Grav, eller dø

I Fanniola er arbeidsforholdene nifse, og av og til kommer døden på visitt. Da er det ikke tale om begravelse, salmesang og minnestund. De avsjelede legemene blir dekket av steiner, for å hindre løshunder og gribber i å ta en jafs.

Det er cirka 200.000 gullgruvearbeidere i Burkina Faso. De aller fleste av dem lever av mindre enn en euro (åtte kroner) dagen. Ikke til å bli feit av.

Gruveministeriet i landet har uttalt: ”Hva skulle alle disse menneskene ha gjort om de ikke jobbet i gruvene?” Oversatt til realspråk: Bedre å tjene litt enn ingenting og dø av sult.

Og det er det det handler om for mange: Unngå å dø av sult. Men mange sliter for å tilfredsstille det mest basale behovet av alle behov. Matvareprisen er høye, og i 2007 oppsto opptøyer i protest mot de høye matvareprisene.

Giftig

Ifølge International Labour Organisation (ILO) lever om lag 100 millioner mennesker i verden av uregulert gruvedrift. Men disse menneskene produserer mellom ti og 20 prosent av alt utvunnet gull i verden, dessuten også ti prosent av diamantene og tre fire deler av andre edelstener.

I denne uregulerte sektoren blir det en god del søl og griseri. For det er nemlig ikke slik at gullet vanligvis kan graves opp og straks sendes gullsmeder som former det til gifteringer og halssmykker.

Gullet forekommer ofte som bittesmå innslag i kvartsstein. Denne steinen må knuses, dernest blir grusen behandlet med natriumcyanid (NaCn) som er reine gifta. Dette er et stoff som er løselig i vann og ikke egnet til å skalte valte for mye med.

Cyanidforgiftning er ikke som en litt ugrei influensa. De første symptomene er hodepine, svimmelhet og kvalme¿ dernest åndedrettssvikt, bevisstløshet og kanskje kramper. Da er døden nokså nær forestående.. bare noen minutter.

Gull har mange helt spesielle metallurgiske egenskaper. Gull har også magiske egenskaper, som påvirker både enkeltpersoner og regjeringer; det gule metallet virker bedøvende på den delen av hjernen som sysler med tenkning omkring moral, etikk og risikovurdering.

Derfor finnes det avlange illeduftende steinhauger i Fanniola, som kjøttsultne gribber og løshunder ikke greier å trenge inn i.

Les også:

Pass deg for politiet

Her produseres Norges neste kampfly

Jentene som elsker å reise og slikke sol

Denne saken ble første gang publisert 03/09 2011.

Les også