«Nye Wikileaks» blir enda skumlere for myndighetene
Snart kan alle og enhver publisere hemmeligstemplede dokumenter – helt anonymt.
[Teknofil.no]: Wikileaks har det siste året vært i vinden som aldri før, med publisering av enorme mengder hemmeligstemplede dokumenter. Spesielt fremtredende har lekkasjene rundt USAs utenrikspolitikk vært, med blant annet en kvart million dokumenter lekket fra landets ambassader og en halv million dokumenter lekket fra Afghanistan- og Irak-krigene.
Til høsten vil den første versjonen av en ny konkurrent til Wikileaks se dagens lys – Openleaks.
Les også: Dette er Wikileaks
Uten sentralisert styring
Det har ikke bare vært fryd og gammen for Wikileaks. USA har satt i gang en klappjakt på bakmennene og deres støttespillere, og lederen Julian Assange er mistenkt for seksualforbrytelser i Sverige. Dette er en påstand han selv benekter, og anklager for å være en konspirasjon fra hans fiender.
Problemene rundt Wikileaks startet dog tidligere enn dette. Flere involverte har gjennom tiden trukket seg ettersom de mente organisasjonen utviklet seg i feil retning. Avhopperne har blant annet pekt på at Wikileaks har en altfor sentralisert styring der lederen Julian Assange sitter med mer eller mindre total makt.
Denne sentraliserte styringen betyr også at organisasjonen selv bestemmer hvilke lekkasjer som skal publiseres og når. Dette medfører at muligheten for misbruk er til stede, da visse lekkasjer kan holdes tilbake eller publiseres av andre grunner enn gjennomsiktighet – målet enhver fløyteblåserorganisasjon egentlig skal ha.
– Julian Assange ble stormannsgal
Avhopperne har også kritisert Wikileaks for å ha et dårlig forhold til kildebeskyttelse, selv om organisasjonen hevder å ha dette som høy prioritet. Den tyske programmereren Daniel Domscheit-Berg er en av de som tidligere var tett involvert.
Domscheit-Berg har skrevet en bok om sin tid i Wikileaks, der han blant annet hevder at Julian Assange utviklet seg til å bli stormannsgal. Uansett hvordan Assange er som person, kan det sies at den sentraliserte ordningen til Wikileaks er noe man burde unngå.
Domscheit-Berg valgte derfor i september 2010 å starte sitt eget prosjekt kalt OpenLeaks. Med på laget har han blant annet den islandske historikeren Herbert Snorrason, som også tidligere var involvert i Wikileaks.
Tanken bak OpenLeaks er å komme med en tryggere og mer åpen løsning for fløyteblåsere og media verden over.
OpenLeaks skal leve sitt eget liv
I stedet for tidligere løsninger som Wikileaks der et sentralisert organ sitter med styringen, ønsker OpenLeaks å bare fungere som en plattform for deling av hemmeligstemplet materiale. Det er bare infrastrukturen og kommunikasjonsplattformen OpenLeaks vil levere, selve publiseringen av materialet er det tredjeparter som vil stå for.
Løsningen fungerer dermed som en "dropbox" der alle som ønsker kan poste hemmeligstemplet materiale. Opplasteren selv kan velge om materialet skal være tilgjengelig for alle, eller bare gjennom utvalgte medier.
På denne måten håper man å unngå problemene en sentralisert ordning medfører. Blant annet ønsker ikke OpenLeaks å ta ansvar for noe som publiseres. Dette ansvaret skyver de i sin helhet over på de anonyme opplasterne. Dermed mener de å kunne slippe forfølgelsen Wikileaks er blitt utsatt for.
OpenLeaks vil være en kanal for publisering av så vel store internasjonale lekkasjer som mindre og lokale. Dette til forskjell fra Wikileaks, der de store lekkasjene har gått foran og neglisjert de lokale.
Som navnet antyder skal OpenLeaks være mer eller mindre åpent og transparent. Noe av det Wikileaks har blitt kritisert for er nemlig dobbeltmoralen i at organisasjonen holder kortene tett til brystet, mens de selv jobber for åpenhet.
– Når man forlanger åpenhet av andre, er det selvsagt at vi også må være åpne om vår virksomhet. Derfor kommer vi jevnlig til å legge ut rapporter om driften og hvem som finansierer oss, sier Domscheit-Berg til Aftenposten.no.
Selv om OpenLeaks kan bli sett på som en konkurrent til Wikileaks, bedyrer gruppen bak at deres prosjekt ikke er ment som en erstatter for Wikileaks. Det er tenkt som et komplementært bidrag som gir nye og andre muligheter enn det Wikileaks kan gi.
Gruppen har laget en video som forklarer konseptet.
For øyeblikket er OpenLeaks kun i alpha-versjon, en tidlig testversjon. En gang til høsten er en betaversjon planlagt, og før den tid er det lite trolig at vi får se plattformen i ordentlig bruk.