Ny lov endret Margrethes skjebne

(SIDE2): En måned før tyskerne rullet inn i Danmark, fikk landets kronprinspar sitt første barn – datteren Margrethe. Kronprins Frederik hadde giftet seg med svenske prinsesse Ingrid nesten fem år tidligere, så gleden var stor da den førstefødte endelig så dagens lys.

Fire år senere ble prinsesse Margrethe storesøster, da prinsesse Benedikte ble født, og to år seinere fikk kronprinsparet enda en jente – Anne-Marie.

Endret tronfølgen
I 1947 døde kong Christian X av Danmark, og kronprinsen ble kong Frederik IX av Danmark med Ingrid som sin dronning. Det var på denne tiden bare menn som kunne arve den danske tronen, og kong Frederiks bror Knud var med ett blitt arveprins.

Kongeparet og prinsessene var svært populære, og det samme var prinsessene, mens arveprinsen ikke sto like høyt i kurs. Da ble klart at kongeparet ikke ville få flere barn, startet arbeidet med å endre loven – og gi kvinner arverett. I 1953 vedtok det danske Folketinget loven som forandret skjebnen til kongeparets eldste datter Margrethe.

Byttet tronfølger
13 år gammel ble Margrethe Danmarks arveprinsesse, men fortsatt var loven slik at hun ville bli forbigått dersom hun mot formodning skulle få en yngre bror. Margrethe fikk derfor ikke tittelen kronprinsesse.

Kongens bror Knud ble dyttet flere plasser bakover i arverekkefølgen – fra første til fjerde – og havnet bak Margrethe, Benedikte og Anne-Marie. Som plaster på såret fikk Knud livet ut beholde både apanasjen og tittelen arveprins.

Hva hadde skjedd hvis...
Hvis vi leker med tanken på at lovendringen i 1953 ikke hadde funnet sted, og arverekken ikke hadde blitt endret, ville Knud blitt konge da Frederik IX døde i 1972, og hvis resten av historien hadde gått som nå, ville sønnen Ingolf blitt konge da faren døde i 1976, og hans bror Christian ville vært kronprins i dag.

I virkeligheten mistet Knut arveretten da han giftet seg borgerlig i 1968, og broren Christian frasa seg arveretten da han giftet seg borgerlig tre år seinere. Brødrene ble begge grever av Rosenborg etter giftermålene, tittelen som de siste hundre årene har vært gitt til danske prinser som har trådt ut av arverekken.

31 år gammel dronning
Sommeren 1967 giftet arveprinsesse Margrete seg med den franske diplomaten Henri de Laborde de Monpezat, og i løpet av de to neste årene ble de foreldre til guttene Frederik og Joachim.

31 år gammel ble Margrethe dansk dronning, etter at faren døde etter et kort sykeleie.

Sju barnebarn
Dronning Margrethe ble farmor første gang i august 1999, da prins Joachim og hans daværende kone prinsesse Alexandra fikk sønnen Nikolai.

Paret fikk tre år senere sønnen Felix. De ble skilt i 2005, og da Alexandra giftet seg igjen tre år seinere mistet hun prinsessetittelen, og tituleres nå grevinne av Frederiksborg.

Dronningens søster
Kronprins Frederik giftet seg med australskfødte Mary Donaldson i 2004, og de har siden fått fire barn. Eldstemann, prins Christian, står som nummer to i arverekken etter sin far, fulgt av sin søster Isabella og tvillingene Vincent og Josephine.

I tillegg til dronning Margrethes etterkommere, to sønner og (foreløpig) sju barnebarn, er det ytterligere to personer som fortsatt har arverett til den danske tronen. Den ene er dronningens yngre søster Benedikte, som er gift med prins Richard av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Prinsesse Benedikte er nummer ti i tronfølgen.

Kusine Elisabeth
Dronning Margrethes yngste søster Anne-Marie mistet arveretten da hun i 1964 giftet seg med greske kong Konstantin II i Athen.

Den siste med arverett til tronen, er prinsesse Elisabeth (76), datter av arveprins Knud, og storesøster til de to tidligere nevnte grevene av Rosenborg, Ingolf og Christian. Prinsesse Elisabeth var i mange år samboer med Claus Hermansen, men giftet seg aldri og har ingen barn.

Se store bilder av den danske kongefamilien her.