Ny jaktsesong

Jegerne – Falske spor - Sverige 2011. Regi: Kjell Sundvall. Med: Rolf Lassgård, Peter Stormare, Kim Tjernström, Annika Nordin, Lo Kauppi

Aldersgrense: 15 år

Femten år har gått siden den svært vellykkede thrilleren Jegerne, som utspilte seg i et røft jegermiljø langt inne i de nordsvenske skogene, hadde premiere. Selv om den neppe kan måle seg med billettsalget til Millennium-trilogien, fikk filmen et stort publikum. Og nå kommer altså oppfølgeren. Hvorvidt dette skal ses i sammenheng med de nevnte Stieg Larsson-filmatiseringenes eventyrlige suksess, skal ikke spekuleres i her.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Jegerne skilte seg uansett fra de mange krimadapsjonene som ble laget i Skandinavia også den gang, med et originalmanus basert på hendelser fra regissør Kjell Sundvalls barndomstrakter. Jegerne – Falske spor er slik sett en etterlengtet reise tilbake dit, og langt på vei en verdig oppfølger av en moderne klassiker.

Siden sist har politietterforskeren Erik (Rolf Lassgård) holdt seg i Stockholm. Så skjer det et drap i de nordlige hjemtraktene hans, og sjefen tvinger ham til å ta saken – til tross for at den raskt skal vise seg å involvere hans nokså nære familie. Eriks bror etterlot seg nemlig en ufødt sønn som nå er nysgjerrig på omstendighetene rundt sin fars død. Han har dessuten en stefar i det lokale politiet, som allerede ved Eriks ankomst har pekt ut den lite sympatiske finnen Jari som mordets gjerningsmann. Men det spørs om ikke dette er et falskt spor.

I likhet med den første filmen drar Jegerne – Falske spor effektivt nytte av den overveldende og voldsomme naturen så vel som den skyteglade jaktkulturen i regionen. Rolf Lassgård har etter hvert perfeksjonert rollen som dedikert og plaget etterforsker, og er ikke overraskende bunnsolid i hovedrollen. Dessuten virker det som Peter Stormare morer seg i rollen som sheriff med noe strengere kontroll over lokalsamfunnet enn stillingsinstruksen krever.

Til tross for noen mindre plottmessige svakheter (for eksempel er det rart at Erik bruker så lang tid på å oppsøke offerets nærmeste for å få deres versjon) er dette en velfortalt og spennende thriller, med en formålstjenlig og relativt troverdig miljøskildring. Dessverre går handlingen etter hvert tom for falske spor, slik at den siste, oppklarende delen blir en smule seig og forutsigbar. Dette inntreffer imidlertid et godt stykke ut i filmens to timer og ti minutter lange spilletid, og innvendingen er kun et uttrykk for en viss skuffelse over at sluttpartiet ikke holder det høye nivået til filmen for øvrig.

Jegerne – Falske spor står like fullt ut som en skandinavisk thriller av internasjonal klasse, i en tid hvor disse synes å hagle over oss.