Ny dommedag truer

Edge of Tomorrow - USA/Australia 2014. Regi: Doug Liman. Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson, Bill Paxton, Charlotte Riley, Jonas Armstrong, Marianne Jean-Baptiste, Tony Way, Kick Gurry

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Det er sommer og storfilmene er over oss med full kraft, og da er det på ingen måte unaturlig at Tom Cruise får i oppgave å redde verden i en high tech/sci fi-film. I «Edge of Tomorrow» spiller den evigunge kjekkasen en i utgangspunktet lite krigskyndig offiser som arbeider med presse, informasjonshåndtering og slikt – men som på grunn av noen mindre heldige episoder sendes til fronten og det som skal vise seg å være en total nedslakting av soldatene der. 

Seiglivede romvesener

Vi befinner oss nemlig i en nær framtid hvor menneskeheten er i ferd med å tape krigen mot noen særdeles hissige og seiglivede romvesener som nylig har invadert jorden.

Etter en relativt brå og brutal død, våkner Cage noe fortumlet opp igjen til begynnelsen av den samme, ulykksalige dagen før han sendes ut i krigen – for så å oppdage at dette skjer hver gang han igjen og igjen møter sin uunngåelige død der.

Etter hvert som forløpet gjentar seg, blir han imidlertid stadig bedre rustet til å bekjempe farene han nå vet med stor nøyaktighet vil komme. I tillegg setter supersoldaten Rita Vrataski (en supertøff Emily Blunt) ham på sporet av en måte de sammen kan utnytte den underlige tidsloopen han er fanget i til å ta opp kampen mot den fremmede overmakten.

Keitete start

Filmens grunnkonsept minner sterkt om komedieklassikeren «Groundhog Day» (eller «Ny dag truer», som den heter på norsk), og er heller ikke fullstendig ulikt den sjangermessig noe nærmere beslektede «Source Code». Samtidig kan handlingen føre tankene til dataspillenes vidunderlige verden, hvor man som spiller jo har muligheten til å starte på ny og ny, til man til sist kommer seg gjennom de farefulle situasjonene.

Man kan med andre ord ikke beskylde «Edge of Tomorrow» for å være spesielt nyskapende i sitt tankegods, men det har da heller aldri vært førsteprioritet for denne type kioskveltere. Etter en noe keitete start, med blant annet en i overkant lang nyhetssekvens som setter oss inn i forhistorien, skal imidlertid konseptet vise seg å være riktig så underholdende.

For det filmen eventuelt mangler av originalitet, tar regissør Doug Liman («Go», «The Bourne Identity», «Mr. & Mrs. Smith») igjen i stram, effektiv og kyndig utførelse. Litt mer flåsete kan man si at «Edge of Tomorrow» dundrer bemerkelsesverdig kjapt framover, tatt i betraktning at den hele tiden rykker tilbake til start.

Dessuten er det trolig en fordel at det høye tempoet holder publikum fra å reflektere for mye over logiske brister som utvilsomt er å finne i plottet.

Krigsfilmestetikk

Man kan riktignok hevde at de dataskapte monstrene minner om utenomjordiske beist fra andre sci fi-filmer de siste årene, men «Edge of Tomorrow» skal også ha honnør for at uttrykket generelt og stridsscenene spesielt er preget av en ganske så skitten og intens krigsfilmestetikk.

Skal du kun se én blockbuster som involverer tidsreising i sommer, vil jeg nok heller anbefale «X-Men: Days of Future Past». Men selv om «Edge of Tomorrow» kanskje ikke er en film du vil se igjen og igjen, er den like fullt en medrivende og fornøyelig reise i tiden den varer.