Ny Dag truer

Fuck Up
Norge 2012
Regi: Øystein Karlsen
Med: Jon Øigarden, Anders Baasmo Christiansen, Tuva Novotny, Atle Antonsen, Rebecka Hemse, Lennart Jähkel, Iben Hjejle
Aldersgrense: 15 år

«Fuck Up» er en sort actionkomedie av og med regissøren/manusforfatteren og skuespillerne fra TV-serien «Dag». Denne gangen har Atle Antonsen fått en mindre sentral rolle til fordel for Jon Øigarden, som gestalter filmens hovedperson Jack Heine, en lite seriøs fyr som setter fest og flørt foran familielivet. Et visst forsøk på å skaffe seg et anstendig liv gjør han imidlertid i form av å skulle ta ambulanseførerlappen, bare for å få oppkjøringen avbrutt av at en av hans bedre venner har kjørt av veien rett over svenskegrensa med baksetet fullt av kokain – omtrent samtidig som Jacks samboer truer med å ta med datteren og forlate ham.

Dette setter i gang en serie mer eller mindre spenningsfylte forviklinger, hvor den gamle vennegjengen (spilt av «Dag»-skuespillerne Anders Baasmo Christiansen og Tuva Novotny i tillegg til nevnte Øigarden og Antonsen) fra Halden må samles om å hamle opp med noen mindre søte brødre fra nabolandet i kjølvannet av det mislykkede smuglingsforsøket.

Både sjangermessig og geografisk er filmen plassert i samme område som «Arme riddere», begge med åpenbar inspirasjon fra de tidlige filmene til Guy Ritchie – samt sannsynligvis fra et par av Coen-brødrenes komedier. «Fuck Up» inneholder heldigvis ikke like mye grensetraktsharselas som «Arme riddere», men heller ikke denne filmen holder seg helt på riktig side av grensa for det opplagte (med blant annet et billig kyllingvingepoeng som gjentas til stadighet).

«Dag» har mange tilhengere i inn- og utland, men det skal innrømmes at undertegnede ikke er fremst i fanskaren. «Fuck Up» har noe av den samme tonen som tv-serien – dessverre i form av et flatt og lite filmatisk formspråk, men også i karaktertegninger og replikkvekslinger. Filmen har imidlertid tonet ned seriens insisterende og noe selvforelskede misantropi.

Problemet er at uten dette er det ikke så mye igjen. Riktignok finnes et visst driv og en viss humreverdighet i denne filmfortellingen, som dessuten er befolket av en sympatisk, talentfull og ut fra stjernestatus nokså imponerende gjeng skuespillere. Men strengt tatt er «Fuck Up» verken spesielt morsom eller spesielt spennende.

Utover dette sitter man igjen med et velbrukt og ikke særlig ektefølt «på tide å skaffe seg et liv»-budskap som hovedsakelig fungerer som en unnskyldning for å velte seg i beskrivelser av hvor ekstremt på trynet disse folkene er fram til de innser det åpenbare. Men vi har da sett folk på film dope seg og fucke opp mer generelt med større sjokk- og underholdningseffekt enn dette, og det til gangs.