Nøt å høre ofrene skrike

(SIDE2:) «The Night of the Hunter» regnes som en av tidenes beste filmer, og den fikk 34. plass da American Film Institute kåret tidenes beste spenningsfilmer.

I filmen møter vi Harry Powell - en mann som forfører enker, dreper dem og stjeler pengene deres. Nå har han fått snusen i en alenemor som har 10.000 dollar gjemt et sted. Og de pengene skal verken hun eller barna hennes få stå i veien for.

Harry Powells groteske handlinger er basert på en virkelig person. Harry Powers var en mann kvinner burde holdt seg unna på begynnelsen av 1900-tallet.

Ville bli rik

Historien begynte med American Friendship Society. Dette var den tids nettdating. For en liten, årlig sum - 4.95 dollar for menn og 1.95 dollar for kvinner - kunne man skrive en tekst om seg selv og lese tekster om andre. For det meste var det enker og enkemenn som benyttet seg av tilbudet.

Harry Powers var en nederlandsk immigrant og krigsveteran. Og han var et typisk eksempel på en immigrant som ønsket «the american dream». Etter å ha kjempet i Europa under andre verdenskrig, flyttet han tilbake til USA og gikk inn i aksjebransjen. Men da han møtte sin rike kone gjennom American Friendship Society, fant han ut at det var mulig å skaffe seg penger på en enklere måte enn å drive med aksjer.

Lurte kvinner

Powers skrev en tekst om seg selv som var svært fristende for kvinner. Han var i 40-årene, rik, eide et stort hus og ville gi kona si egen bil, lommepenger og fritid.

I dag er man klar over at folk man møter på nett ikke nødvendigvis er akkurat den de gir seg ut for å være. På 1920-tallet var man mer naive.

En av kvinnene som lot seg lure, var Asta Eicher. Hun var en 50 år gammel enke med tre barn mellom ni og 14 år. I juli 1931 flyttet hun sammen med Cornelius O. Pierson fra Fairmont, West Virginia.

Familien forsvant

Kort tid etter at de møttes, reiste Eicher og Pierson på en liten ferietur, mens barna ble hjemme hos barnepiken. Fem dager senere kom Pierson hjem for å hente barna. Men først sendte han dem i banken med et brev fra Eicher som sa at barna skulle få med seg alle pengene hennes.

Banken nektet å utlevere pengene, fordi de mente signaturen ikke tilhørte Eicher. Da barna kom tomhendte hjem, tok Pierson dem med seg.

Etter dette, var familien forsvunnet. Da en venn av Eicher tok seg inn i leiligheten hennes, fant han Pierson, som var i full gang med å tømme leiligheten.

Torturkammer

Pierson fortalte at familien hadde flyttet til Colorado, og at han skulle ta hånd om tingene deres. Det var imidlertid noe som skurret. Selv om Pierson kunne vise fram brev som tilsynelatende var fra Eicher, kunne han ikke fortelle nøyaktig hvor familien var. Politiet ble mistenksomme.

Det viste seg at ingen i Fairmont hadde hørt om Pierson. Men politiet fikk vite at Pierson hadde leid en postboks, og han hadde oppgitt en adresse til en gård i West Virginia. Gården tilhørte en mann kalt Harry Powers og hans kone Luella.

Politiet oppdaget at Pierson og Powers var samme mann. Men det var ikke det mest sjokkerende de oppdaget.

I kjelleren i en nybygget garasje, fant politiet fire rom som var dekket av fliser og betong. Her fant de blant annet klær og smykker som tilhørte Eicher. Ikke lenge etter ble Eicher og barna funnet døde.

Dagen etter at de fant familien, fant de en annen kvinne død i garasjen. Dette var Dorothy Lemke, en 50-årig skilt kvinne som hadde vært savnet siden juli.

Få bevis

Etter et langt avhør, innrømmet Powers til slutt drapene. Og han avslørte bestialske detaljer.

Familien Eicher ble hengt én og én. Da sønnen begynte å skrike mens han så familien bli hengt, ble Powers redd naboene skulle høre ham, så han drepte gutten med en hammer.

Han fortalte også at han fikk seksuell nytelse av å høre fangenes skrik om natten. Og han likte å se dem lide. Et av ofrene - dette er ikke navngitt - brukte han åtte timer på å drepe.

Politiet var ikke i tvil om at Powers hadde drept flere - muligens opptil 50 kvinner og barn. Men de fant ingen bevis på dette. Flere kvinner tok kontakt og fortalte at han hadde lurt fra dem alle pengene deres med løfte om å gifte seg med dem. Det dukket også opp pårørende til forsvunne kvinner som kjente igjen historien og mente Powers måtte ha drept deres kjære.

På spørsmål om hvor mange han hadde drept, svarte han at han ikke visste.

- Han er ikke gal

Rettssaken startet 7. desember 1931. På grunn av enorm interesse, ble saken flyttet fra rettssalen til operaen i Clarksburg, som rommet 1200 publikummere.

Psykiater Edward Everett Mayer ved University of Pittsburgh, undersøkte Powers i fengselet.

- Powers er en psykopat - krumbøyd, lite pen, lubben, med svake seksuelle egenskaper. Han er ikke gal, men har levd på grensen hele livet. Powers er i stand til å se forskjell på rett og galt, sa han.

Under rettssaken nektet Powers for alt - selv om han tidligere hadde innrømmet drapene. Likevel ble han funnet skyldig og dømt til døden ved henging.

18. mars 1932 ble dødsdommen fullbyrdet. 42 personer var til stede, og fem leger erklærte ham død etter 11 minutter. I Camden Courier-Post sto det dagen etter:

«Powers forsøkte ikke å komme til orde, selv om han ble gitt muligheten i siste sekund».

Kilder: Nydailynews.com, WebCitation.org, Dvrbs.com, Wbculture.org

Les også: