Norsk forfatter roses av Bill Gates

(SIDE2:) Morten Jerven (35) er født og oppvokst i Ås i Akershus, har doktorgrad fra London School of Economics og arbeider i dag ved Simon Fraser University i Canada.

I hans ferske bok «Poor Numbers: How we are misled by African development statistics and what to do about it», går han til sterkt angrep på det han mener er et alt for dårlig faktagrunnlag i vurderingen av Afrikas økonomiske situasjon og skadelig fokus på tallfestede resultater i norsk bistand og utviklingspolitikk, skriver Ås avis.

Over en fireårsperiode undersøkte han hvordan afrikanske land samler inn data og hvordan de gjøres om til BNP-estimater. Et av spørsmålene mange av landene sliter med, er hvordan de skal måle den relativt store delen av befolkningen som bare produserer til sitt eget livsopphold.

- Hvordan gjør du rede for proteksjonen til bønder som lever av å spise det de dyrker? Hvordan beregner du summen av den uformelle tjenestesektoren, for eksempel de som lever av å selge frukt, gjøre mindre reparasjoner, og drive små barer og hoteller? Uten gode data om slike sektorer oppstår det store informasjonshull, sier Jerven til Ås avis.

Kulturforskjeller
Han mener at mange afrikanske stater har et annet forhold til det å samle inn statistikk enn det vi har i Europa. I land som Norge samler ikke staten inn så mye data fordi den er nysgjerrig på hvordan vi har det, men fordi staten vil finne ut hvor mye den kan få inn i skatter og avgifter.

I afrikanske land de klart mindre å hente gjennom skattlegging og har derfor ikke det samme motivasjon til å samle inn data på samme måte eller i samme omfang som europeiske land gjør, sier Jerven

- Dette har vi glemt når vi snakker om utvikling i u-land her i Vesten.

Vi legger våre egne forutsetninger til grunn for hvilke metoder vi synes fungerer best og krever at andre som lever under andre forhold enn oss skal følge samme metoder.

- Siden BNP er det mest utbredte målet på økonomisk aktivitet er det svært problematisk at det er så lite kjent hvordan dette regnskapet produseres og misbrukes i debatten om Afrikas økonomske utvikling.

BNP-byks i Ghana
5. november 2010 kunngjorde det statlige statistikkbyrået i Ghana at de oppjusterte landets estimerte brutto nasjonalprodukt(BNP) med hele 60 prosent. Bakgrunnen var en omfattende kartlegging og datainnhenting, basert på de nye tallene hevdet de at økonomisk aktivitet verdt ca 13 milliarder dollar ikke hadde blitt tatt med i tidligere beregninger.

Den nye statistikken fikk alvorlige konsekvenser for både Ghana og legitimiteten til tallene afrikanske land og bistandsorganisasjoner operer med. Ghaneserne gikk til sengs i et uland og sto opp i et middelinntektsland.

Over natten hadde landet blitt oppjustert til en høyere divisjon, uten at antall innbyggere under fattigdomsgrensen hadde sunket. Jerven hevder at Ghana-historien er symptomatisk for tilstanden til viktige statistikker i mange afrikanske land.

Mangler informasjon
Får å måle BNP tar statistikerne utgangspunkt i basisår der det gjøres en omfattende kartlegging av økonomien. Basisåret legges til grunn og utviklingen i BNP anslås med å måle utvalgte sektorer i økonomien. Jerven fant i sine undersøkelser at kun 10 afrikanske land sør for Sahara operer med et basisår som er mindre enn 10 år gammelt.

- I land som Ghana mangler man årlige tall for viktige sektorer som matproduksjon, transport og byggeindustrien. Da bruker de andre metoder som for eksempel å anslå at veksten i disse sektorene følger befolkningsveksten.

Sektorer som hadde stor økonomisk betydning i basisåret vil fortsatt fremstå som svært viktig, selv om strukturene i økonomien kan ha endret seg drastisk siden det siste basisåret.

Dette gjør at BNP blir en upålitelig guide til å forstå økonomiske endringer.

Skadelig resultatjakt
Resultatbasert politikk dominerer vestlige lands forhold til bistand og utviklingshjelp. Det settes en rekke mål og delmål for bistanden og land som Norge bruker mye ressurser på å hente inn data om hvilke resultater bistandspengene gir. Dette mener Jerven er problematisk på flere måter.

- Det blir et overdrevet fokus på resultater. Norge er med på å bruke gode penger på å rekruttere folk fra de statlige statstikkbyråene i flere afrikanske land til å reise ut i felten og finne de tallene vi vil ha.

Lønnen de blir tilbudt er som regel mye høyere enn den de har i statistikkbyrået, da tappes de statlige byråene for ressurser og får ikke gjort det de skal, nemlig å skaffe god statistikk på en rekke viktig samfunnsområder. Jerven mener også at det skapes ett press på å skaffe de «riktige» tallene.

- Skrekkeksempler fra historien er Kina og Russland der de nederst på rangstigene rapporterte bedre tall enn de i virkeligheten hadde for å blidgjøre sine overordnede.

Følgelig ble det et gap mellom bokførte tall og virkeligheten i matproduksjonen, resultatet ble hungersnød.

Tallenes betydning
Jerven har blant annet fått skryt av Bill Gates for å sette spørsmålstegn ved hvordan tallene for økonomisk utvikling i Afrika hentes inn og tolkes. Ifølge Jerven har måten vi måler BNP har stor betydning, ikke bare på hvordan vi ser på politikk og økonomi internt i et land, men også hvordan vi kårer vinnere og tapere internasjonalt.

- Verdensbanken publiserer hvert år en liste der alle land i verden er rangert etter BNP pr innbygger, mange av de tallene som ligger til grunn for den listen er i beste fall kvalifisert gjetning.

- Det bør være en konstant debatt om definisjoner og hvordan tallene vektes og tolkes. Albert Einstein sa en gang at ikke alt som teller blir telt, og ikke alt som blir talt, teller.

Slike tall er i høyeste grad politikk og det er mange som har store interesser i å få tallene tolket etter sine ønsker.

- Verdensbanken publiserer hvert år en liste der alle land i verden er rangert etter BNP pr innbygger, mange av de tallene som ligger til grunn for den listen er i beste fall kvalifisert gjetning.

- Det bør være en konstant debatt om definisjoner og hvordan tallene vektes og tolkes. Albert Einstein sa en gang at ikke alt som teller blir telt, og ikke alt som blir talt, teller.

Slike tall er i høyeste grad politikk og det er mange som har store interesser i å få tallene tolket etter sine ønsker.

Kritiske spørsmål
Jerven mener at journalister og økonomer ikke har vært flinke nok til å stille kritiske spørsmål til metodene og kildegrunnlaget som brukes når viktige nasjonale statistikker som bnp beregnes.

Vi må tilnærme oss disse tallene slik historiker tilnærmer seg historiske kilder, stille kritiske spørsmål ved hvor tallene kommer fra, hvem som har samlet de inn og på hvilket grunnlag, sier Jerven.

- Journalister og akademikere må gjøre en mye bedre jobb med å informere befolkningen om hvilke premisser og avtaler som ligger bak BNP-tallene og statistikkene.

Les mer hos Ås avis.