Norges sprekeste 30-åring

De første F-16- pilotene er i dag pensjonister. Men selve jagerflyet er mer moderne enn noensinne.

Publisert

Det første norske F-16 flyet landet på Rygge 15. januar 1980. Nøyaktig 30 år senere stryker en toseters utgave av flyet lavt over tilskuerne på flyplassen. Svinger så krapt at det damper av vingene, før det lander og takser inn foran gjestene som er invitert til å feire veteranen.

En gråhåret pensjonist klatrer ned fra baksetet. Det er Hans Magnus Lie (66), en av de aller første instruktørpilotene som lærte opp norske jagerflygere på F-16. Lie har brukt bakseteturen ned fra Bodø både til å mimre litt, og til å oppleve forandringene flyet har gjennomgått.

– Å styre flyet gikk helt fint, men jeg skjønte ikke så mye av de nye våpensystemene. Forandringen har vært av en helt annen verden, innrømmer veteranen med 990 flytimer på «gamle» F-16.

Ustabilt

Han legger til at de første F-16 flyene var banebrytende selv for erfarne Starfighter-piloter da de kom. Flyet er konstruert ustabilt for å kunne svinge raskt, samtidig som det hadde eletronisk styresystem. Nå kunne pilotene kaste flyet inn i krappe svinger med en belastning på 9 g uten å ha andre bekymringer enn å passe på at man ikke svimte av.

– Jeg innså fort at vi måtte forberede oss med styrketrening for at kroppen skulle henge med, sier Lie. Nøkkelen til kunststykket med å holde tritt med utviklingen i 30 år, ligger i alle oppdateringene av flyets avionikk og våpensystemer. Bare siden 2003 har Luftforsvaret brukt cirka 3 milliarder kroner på å holde F-16-jageren i verdensklasse forhold til å kjøpe nye fly, forteller sjefen for oppdateringsprogrammet, Trond Gustavsen.

Han legger til at uten samarbeidet mellom de europeiske F-16-brukerlandene og US Airforce var regningen blitt mangedoblet. Jo flere som deler på utviklingskostnadene, jo billigere blir stykkprisen for hver enkelt. Opprinnelig var også Norge ett av de fire europeiske landene som utviklet F-16 i partnerskap med USA.

Mens amerikanerne sender flyene på kirkegården etter 3000 timer, er det meningen at de norske skal tåle opptil 8000 timer. For å klare dette er også de slitasjeutsatte vingene blitt skiftet ut underveis. Det er ikke lite som skal til hver gang et fly skal oppgraderes.

Kan bli 40 også

På Kjeller flyplass ved Lillestrøm har Forsvaret bygget fly siden 1930-tallet, og Forsvarets tunge verksted (FLO/TV) kalles fortsatt bare for «Fabrikken» lokalt. Et sted mellom 20-25.000 arbeidstimer går med for hvert av dagens fly som er inne til siste oppgradering. Etter planen skal de norske F-16-flyene gjennomgå enda to oppdateringer innen de blir erstattet av arvtageren F-35.

Ifølge statssekretær Espen Barth-Eide vil den optimale utskiftningsperioden være mellom 2016 og 2020. Selv om driftskostnadene vil stige mot slutten – i dag koster det om lag 50.000 kroner for hver flytime – vil mange norske F-16 helt sikkert oppleve 40-års dagen sin også.

– F-16 har mange fellestrekk med middelaldrende menn, fleiper sjefen for 332-skvadronen, oberstløytnant Øivind Gunnerud etter at han har klatret ned fra cockpiten han også.

– Rimelig klar i toppen, men skroget begynner å knirke.