Norges internasjonale filmhelt

Glem Aksel Hennie. Elias er solgt til over 100 land.

Publisert

(SIDE2): Fredag har den andre store animasjonsfilmen om redningsskøyta Elias premiere her hjemme.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Den har tatt to år og 22 millioner kroner å lage, et lite budsjett i animasjonssammenheng, men likevel et ambisiøst prosjekt.

Vinterutfordringen
- Vi har hatt Elias på sommer og høst, nå ville vi ha vinter. Da måtte vi redesigne alle settene, forteller produsent Sveinung Golimo til Side2. Elias ble skapt av småbarnsfedrene Sigurd Slåttebrekk og Alf Knutsen i 1997.

I 2002 startet samarbeidet med Filmkameratene, ledet av John M. Jacobsen og Sveinung Golimo.

Redningsskøyta og de andre båtene i fiskeværet Lunvik har holdt et lite, men aktivt faglig miljø i ånde siden. Det er blitt TV-serie i 26 deler, kinofilmen «Elias og kongeskipet» og nå altså «Elias og jakten på havets gull» i regi av Lise I. Osvoll, co-regissør på forrige film om Kongeskipet.

Stor i Midtøsten
Sakte, men sikkert har Elias bygget seg opp et stort internasjonalt filmpublikum. Filmen og TV-serien er solgt til100 land. Han er spesielt stor i Japan, Latin-Amerika der han vises på Disney Channel og i Midtøsten.

Tross dette, mener Golimo at Elias-figuren på ingen måte er noen gullgruve.

- Men det betyr enormt mye for driften av Filmkameratene, det at vi kan ha et fagmiljø. De siste årene er omtrent 50 millioner kroner lagt inn i produksjonen. Det er viktig for å holde oå kontinuiteten og på et animasjonsfilmmiljø. Dessuten er det et godt sted å rekruttere nye talenter, sier han til Side2.

SE VIDEO AV ELIAS OG JAKTEN PÅ HAVETS GULL

Helnorsk produksjon
Da Filmkameratene tok på seg Elias, hadde de «Solan, Ludvig og Gurin med reverumpa» og «Karlsson på taket» under beltet. Begge filmene, og spesielt den siste, satte ut mye av produksjonen. Det har de ikke gjort med Elias, men bygget opp et helnorsk miljø.

- Vi opplevde. spesielt da med «Karlsson på taket» at selv ørsmå kulturforskjeller synes i en strek. Det er bedre å bruke folk som forstår miljøet, sier han.

Av samme grunn har han tro på at «Elias og jakten på havets gull» kan åpne enda flere internasjonale dører, rett og slett fordi filmen er så norsk i uttrykket der den foregår i et fiskevær et sted i Ishavet.

- Utseendet på den nye filmen gjør den enda mer eksotisk, tror Sveinung Golimo.