- Norge er stedet hvor jeg lærte å bli en skikkelig soldat
Den britiske eliteavdelingen Royal Marines trener elitesoldater i Norges fjellheim.
Med 30 års krigserfaring fra Falklandskrigen til Afghanistan tok en gjeng britiske Royal Marines utfordringen: Å tilbakelegge 1000 km på 20 dager gjennom den norske fjellheimen.
Den britiske eliteavdelingen Royal Marines har alltid sett på norsk snø og vinterkulde som de beste forholdene for å trene elitesoldater. Kan du overleve en vinternatt eller ti under arktiske forhold, kan du overleve hvor som helst i verden, er omkvedet.
– Norge er stedet hvor jeg lærte å bli en skikkelig soldat, forteller oberst Jim Hutton (49).
– Her lærer man å overleve for å kjempe, istedenfor å kjempe for å overleve, sier Royal marineveteranen med tjenestebakgrunn blant annet fra Nord- Irland, Bosnia, Irak og Afghanistan.
Vi møter ham og resten av gruppen på 17 mann inne på Helberghytta på Hardangervidda, på turens siste dag. De utgjør Tusen Takk-ekspedisjonen som hadde som mål å tilbakelegge 1000 kilometer gjennom de største fjellheimene i Sør-Norge på 20 dager, for å samle inn penger til kreftforskning og veldedighet.
Mental utfordring
Fjellheimen viser seg fra sin beste side med solskinn og plussgrader, i sterk kontrast til de foregående 19 dagene som alle har hatt elendige forhold med snøstorm og dårlig sikt.
– Vi hadde forventet mye påskevær, så dette ble en mental utfordring i tillegg til den fysiske, forteller obersten.
Blant de britiske elitesoldatene i sivilt utstyr møter vi også fire norske soldater i grønt, med Natoplanker fra Heimevernsavdelingen Gunnerside. De har fulgt britene de siste par dagene for å markere at ekspedisjonen har fulgt ruten til de norske tungtvannssabotørene over Hardangervidda.
Det var like i nærheten at de norske sabotørene tok seg inn påfabrikken på Vemork og sprengte utstyret til å produsere tungvann til en tysk atombombe.
Før gruppen setter seg i bevegelse etter den siste rasten, får lagfører Øivind Tangstad det ærefulle oppdraget å gå med the baton i sekken. En slags stafettpinne laget av håndtaket til en sykebåre som har vært i bruk hos Royal Marines i Afghanistan. Nå er den med hver gang britene drar ut på nye ekspedisjoner.
Veteraner og grønnskollinger
– Målet med å klare de 1000 kilometerne på 20 dager hadde gått greit hvis det ikke hadde vært for skredfaren i enkelte områder av Dovre og Jotunheimen, forteller Tusen Takk-ekspedisjonens leder, oberstløytnant Gary Green (47).
Et par ganger måtte medlemmene bite i det sure eplet og ta landeveien fatt. Likevel ble det 830 kilometer på ski. Green hører med blant veteranene som i gjennomsnitt har 30 års krigserfaring både fra Falklandskrigen, Balkan og Afghanistan. Han er også skiinstruktør i Royal Marines når de arrangerer ski og overlevelseskurs i Norge hvert år.
Den andre halvparten består av soldater i 20-års alderen som aldri hadde hatt ski på beina før de kom hit første gang på vintertrening i januar.
Aldri sistemann
Utfordringen med 1000 kilometer på ski og manglende erfaring ble aldri noe problem.
– En marinesoldat er trent til å aldri være sistemann, så vi måtte få dem til å roe ned tempoet i begynnelsen for å unngå skader og gnagsår, sier Green og peker på nesen til yngstemann Luke Tagg (19).
Den er skrubbet opp etter et fall i den aller siste bakken ned mot Helberghytta.
– Den mentale utfordringen klarte de yngste like bra som veteranene, forteller major William Hannah (51).
– På grunn av dårlig vær har vi stort sett hatt følelsen av å gå med en papirpose over hodet. Det verste var 18 kilometer over Tyin med kraftig motvind og sikt fram til skituppene. Timevis i et monotont helvete bare med vindsuset og lyden av knirkingen fra bindingen til sidemann. Det er sånt man blir sterk av.