- Norge er helt i toppen

Harald Mæle har en av Norges mest kjente stemmer. Han forteller at vi får mye skryt fra utlandet.

Harald Mæle har spilt i og oversatt en rekke norske animasjonsfilmer. I fjor oversatte han sangene i Frost.
Publisert

(SIDE2): Harald Mæle er en av landets mest rutinerte stemmeskuespillere. Han har også oversatt manus og instruerert andre skuespillere i en drøy mannsalder.

Side2 vil i en serie artikler bli litt bedre kjent med stemmene bak Disneys klassiske filmer. I morgen kan du møte noen av skuespillerne som har dubbet kjente roller i norske tegnefilmer.

Les også: Slik dubbes tegnefilmene til norsk

- Gubben i hornet

Mæle er den av norske skuespillere og instruktører som har jobbet med flest Disney-klassikere.

- Jeg er vel nærmest gubben i hornet på veggen, men jeg er jo bare 70, så det får henge der tomt en stund ennå, ler han.

Tidligere i år ga han stemme til den vise Vitruvius i «Lego-filmen». Han hadde også gleden av å oversette sangene i «Frost».

- Det var morsomt med «Frost», hvor trollene fikk utfolde seg på nynorsk. Jeg syns den norske versjonen ble utrolig bra, sier han.

Skriver manus selv

Han synes det er vanskelig å trekke fram roller han har et spesielt forhold til.

- Jeg har spilt veldig mange ... Jeg har en fortid både som Mikke og Langbein. Jeg er stadig Onkel Skrue. Og Raptus von Rupp. Og for alle som ser på Disney Channel er jeg Styrmann Smisk - han har jeg vært helt siden «Peter Pan», sier han.

En av hans morsomste Disney-roller er musen Jaq i «Askepott».

- Det var jeg og Ivar Nørve som gjorde Jaq og Gus. Vi lagde stemmene så like originalene som mulig, men med vårt personlige preg. Jeg hadde oversatt dialogen, så den hadde jeg under huden. Det er jo fordelen med å ha skrevet manus, gliser han.

Harald Mæle

Blant Mæles mest kjente Disney-figurer, finner vi musen Jaq i «Askepott», ekornet Snapp, vortesvinet Pumbaa, styrmann Smisk i «Peter Pan», Bagheera i «Jungelboken», Nasse Nøff og Petter Sprett i den første «Filmen om Ole Brumm», Powhatan i «Pocahontas» og Yao i «Mulan».

Men han er kjent for mye mer enn Disney-filmer. Mange husker ham som den tørrvittige norske fortelleren i TV-serien «Forviklingar», som populærvitenskapelig formidler i TV-programmet «Magnus» eller fra de røde eventyrkassettene «Les, lytt, lær». Han har også spilt Snurre Sprett, Gammel-Smurfen i «Smurfene», Junior Gorg i «Fragglene», Rasputin i «Anastasia», general Mandible i «Antz», Obelix i alle «Asterix og Obelix»-filmene, Bernt og en rekke andre Muppet-figurer i «Sesam Stasjon» og ikke minst Rubeus Gygrid i de tre første «Harry Potter»-filmene.

To roller hver

Mange kjenner ham også som Nasse Nøff og Petter Sprett i «Filmen om Ole Brumm».

- Mitt første møte med Brumm på film var faktisk i NRK. Selve «Filmen om Ole Brumm» er egentlig tre kortere sekvenser som er satt sammen. Disse tre ble i sin tid versjonert til norsk av Sven Lange for barne-TV. Da den samlede filmen flere år senere skulle ut på video, fikk jeg oppgaven, sier han.

I dag er det Johannes Joner som spiller Nasse Nøff, mens Mæle fremdeles er Petter Sprett. Slik var det ikke før.

- Det skulle ikke være så mange skuespillere i hver produksjon den gangen, så vi fikk to roller hver, forteller han.

Så like stemmer som mulig

Når han dubber, tar han alltid utgangspunkt i originalstemmen. Produsentene har satt sammen et cast som utfyller hverandre, og det prøver de å videreføre.

- Disney vil gjerne at stemmene skal ligne så mye som mulig, sier han.

For å illustrere dette lager Disney ofte montasjer av sanger fra filmene med en linje eller to fra hvert land.

- Idealet er at det skal høres ut som én og samme skuespiller synger på flere ulike språk. Og det gjør det faktisk. Sjekk selv, de ligger på YouTube, sier han.

Spiller inn stemmene først

Disneys originale skuespillere har en stor fordel i forhold til alle som må dubbe dem. De spiller nemlig inn stemmene før animasjonen blir gjort.

- Skuespillerne står jo mye friere når de slipper å være synk med bildet. De står en og en i studio med en instruktør som sier hva de skal gjøre. Til slutt sitter han igjen med kanskje 20-30 versjoner av hver replikk, som han så mikser sammen til et «hørespill» etterpå, sier Mæle.

Norske stemmeskuespillere er derimot tvunget til å la taleteksten følge den ferdiganimerte filmen.

- Helst skal vi jo være klin synk med originalen, men det kan være lettere sagt enn gjort, smiler han.

Se Mæle i aksjon her:

Vanskeligere nå

Det er nemlig en stor utfordring å skrive et norsk manus hvor ordene skal passe til munnen på figurer som egentlig snakker engelsk, fransk eller kanskje japansk.

- Hvis figuren for eksempel lukker munnen, må jeg prøve å bruke ord med b, m, p, kanskje f eller v, sier Mæle.

De senere årene har det blitt enda vanskeligere å få teksten til å passe inn.

- For det er nesten verre med dataanimerte filmer. De er ofte enda skarpere og tydeligere i munnbevegelsene, forteller han.

Viktig med tekstene

Sangtekster krever også grundig arbeid.

- Da jeg begynte å oversette, ble jeg fort klar over at filmsanger er en del av fortellingen. De er veldig ofte meningsbærende og handlingsdrivende, de formidler ting som må uttrykkes, figurene selv skal karakteriseres, stemninger skal beskrives ... Og ofte illustrerer filmbildet direkte det som blir sunget, da kan man jo ikke synge om noe helt annet, sier han.

- Står jeg fast i en sangstrofe, ser jeg derfor ofte på bildet om det er noe der som kan hjelpe meg videre. Jeg prøver også å skrive sangene så de er gode å synge. Det er utrolig mange hensyn å ta, sier han.

- Det knitrer og spraker og spruter gnister

Mæle har hørt mye klaging og syting fra folk som ikke vil se Disney-filmer på norsk.

- Vi er jo et forholdsvis engelskkyndig folk her på berget, sier han, og påpeker at de norske versjonene først og fremst er laget for at barn skal forstå filmene, men han forteller også at nordmenn har liten grunn til å klage over de norske versjonene.

- Vi skal være klar over at norsk dubbing er av topp kvalitet internasjonalt, og norske skuespillere er faktisk kjempegode. Det vet jo vi som jobber med dem daglig. Men vi får også stadig tilbakemeldinger fra utenlandske oppdragsgivere om at lille Norge leverer noe av det ypperste som presteres av dubbing, sier han.

Han tror en av grunnene kan være det norske språket.

- Norsk er et uttalemessig presist og dynamisk språk. Det knitrer og spraker og spruter gnister når vi snakker med entusiasme og iver. Og det høres tydeligvis like livlig og engasjert ut også for utenlandske ører, konstaterer Harald Mæle, nestoren i den norske dubbeverdenen.

Mange husker Mæle godt fra Les, lytt, lær-kassettene. Hør ham i en av dem her: