Nordmenn sponser svensk solenergi- men i Norge er det null støtte
Og nå skal det bli enda vanskeligere å få støtte til solceller.
Det norsk-svenske samarbeidet om elsertifikater skal gi norske bedrifter og husholdninger incentiver til å investere i fornybar energi. Ordningen finansieres 50/50 i Norge og Sverige over strømregningen. Ordningen finansierer tusenvis av svenske solcelleanlegg, men i Norge har så langt ingen fått støtte.
Stor investering - null støtte
På matvaregrossisten ASKOs bygg i Vestby ligger solcellenepanelene på rekke og rad og produserer strøm. Direktør Knut Aaland skulle gjerne ha lagt 100.000 kvadratmeter solceller på ASKO-bygg over hele Norge, men uten offentlig støtteordninger er økonomien i solenergi alt for dårlig.
- Det er en stor investering som må tas med en gang, og i Norge er det lave strømpriser, så dette er anlegg med lav lønnsomhet. Hvis vi heller ikke får elsertifikater for energien vi produserer så blir det økonomiske bildet enda dystrere, sier han.
ASKO har en grønn profil som gjør at selskapet ønsker å bidra til å gjøre Norge mer energivennlig. Det betyr blant annet at vi tar ibruk fornybar energi.
- Vi ønsker å gå for denne typen energi for å nå vår ambisjon og bidra til det grønne skiftet i Norge, samt bidra til å bygge kompetanse og arbeidsplasser i Norge. Når vi nå ser hvordan oljenæringen går, så er det ikke dumt å bygge kompetanse på fornybar energi, sier Aaland.
Norge har i utgangspunktet støtteordninger for bedrifter som ønsker å produsere solenergi, men i dag går mesteparten av disse pengene til Sverige.
Den norsk/svenske modellen
Elsertifikatordningen er et norsk/svensk samarbeid der målet er at 26,4 milliarder kWh skal komme fra fornybar energi innen 2020. Norge og Sverige er ansvarlig for halvparten av finansieringen hver, uavhengig av hvor investeringene gjøres. Les mer om ordningen på regjeringens hjemmeside her.
I Norge betales ordningen av strømforbrukere over strømregningen. Pengene havner hos de produsentene av fornybar energi som har fått elsertifikat.
Et elsertifikat gir i dag cirka 15 øre i økonomisk støtte per kWh. Støtten varierer med el-prisen og var i fjor i gjennomsnitt 17 øre.
De aller fleste elsertifikater havner i Sverige. Mens det i Sverige er 1997 solanlegg som er godkjent for å motta økonomisk støtte gjennom elsertifikatordningen, er det 0 godkjente solanlegg i Norge.
I Sverige produseres det 36,7 millioner kWh fra solenergi som gir støtte gjennom ordningen. I Norge ville det utløst cirka 5,5 millioner støttekroner, men i Norge produseres det altså null.
Totalt produserer Norge 2 milliarder kWh som utløser støtte fra ordningen, mens svenskene produserer 10,4 milliarder kWh som gir norsk/svensk støtte. Du finner tallene her i NVEs kvartalsrapport.
Dårlig norsk butikk
Det betyr altså ikke at Norge ikke har bedrifter som ønsker å investere i solceller.
Hovedorganisasjonen Virke har gjort en undersøkelse som viser at 80 prosent av medlemmene mener næringslivet har et miljøansvar.
- Samtidig opplever kun 28% av arbeidsgiverne at de har incentiver til å legge om til mer miljøvennlig drift, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad, miljøansvarlig i Virke.
I dag produserer ASKO i Vestby nesten all strømmen de trenger til bygget, på taket. Mens de i Sverige ville fått elsertifikater for hver kWh de produserte til eget bruk, er det ikke slik i Norge.
- Hvorfor får ikke dere støtte gjennom denne ordningen?
- Hvis vi skal registrere den strømmen vi produserer, så må den inn på strømnettet. I realiteten må vi da selge strømmen billig og kjøpe den tilbake dyrt. Det er dårlig butikk, sier Aaland.
I Sverige derimot, er det installert en intern måler som gjør at svenskene får støtte fra første produserte kWh.
- Vil utestenge norsk solenergi
Nå har NVE fremmet et nytt forslag om at elsertifikater bare skal gis til de som produserer strøm for salg gjennom el-nettet. De som produserer for eget bruk skal altså ikke få nyte godt av støtteordningen. Du kan lese forslaget her (ekstern lenke):
- Hvis den nye forskriften blir innført, så vil det i praksis utestenge solenergi fra elsertifikat-ordningen, sier generalsekretær Åse Sørensen i Norsk solenergiforening.
Hun mener at Norge går helt feil vei i satsingen på fornybar energi.
- I Norge har vi også et søknadsgebyr som de ikke har i Sverige, sier hun.
I tillegg har Sverige en investeringsstøtte på opp til 30 prosent av totalkostnaden for solceller, og skulle man selge strømmen gjennom strømnettet, så får man skattereduksjon på fortjenesten. Noe slikt finnes ikke i Norge.
Miljøpartiet krever svar
- Det er stor interesse for solenergi i Norge, men myndighetene må trå til for å få ballen til å rulle. Det betyr at regelverket må gjøres bedre og enklere, og det bør innføres bedre støtteordninger enn i dag, sier Sørensen.
Også Virke frykter at forslaget til NVE i praksis vil bety at næringsaktører som planlegger solcelleanlegg i Norge, må avstå fra elsertifikater.
Nå har Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne levert dette spørsmålet (ekstern lenke) i Stortinget til statsråd Tord Lien om saken, der han spør hva regjeringen vil gjøre for å legge til rette for at solenergi produsert av folk og bedrifter flest kan bli en del av klimaløsningen.
Statsråden har ennå ikke svart.