- Nordmenn er litt spesielle

(SIDE2): - Denne plata er den mest poppa, den mest kommersielle og radiovennlige jeg har laget. Samtidig er det noe spesielt med nordmenn og Norge. Jeg føler nemlig at jeg har størst kommersiell suksess når jeg gjør det ukommersielle, spiller trekkspill og slikt. Det er litt merkelig, men jeg er glad det er sånn, sier Odd Nordstoga til Side2.

Vinje-mannen er aktuell med plata «November», ei skive han hadde releasekonsert med på en bensinstasjon i hjemfylket Telemark.

- Tidene forandrer seg veldig, og for å selge CD-pakken i plast, må man få den ut. Det blir stadig færre platebutikker og da må man søke andre plasser. Og plate egner seg veldig godt i bil da, humrer han.

Mer gris
Nordstoga slo igjennom og befestet sin posisjon i 2004, med skiva «Luring» og det som ble årets mest spilte radiosang, «Kveldssong for deg og meg» - best kjent som låta om den hylende grisen.

- Jeg er ikke lei grisen nei. I november skal vi på turné i Norge, og det gleder jeg meg veldig til, jeg føler at jeg har en del å ta av nå. På turneen blir det ikke bare fokus på den nye skiva, vi spiller fra alt.

Om sisteskiva blir en like stor hit er han derimot mer usikker på.

- Dette er første gang jeg synes skiva er blitt bedre, ettersom tiden har gått. Derfor er jeg er litt nervøs for anmeldelsene, skiva må høres mer enn en gang. På overflaten er den ganske kommersiell, det essensielle ligger mer i nyansene. Det ligner ikke på Donkeyboy-låta slik sett, smiler han.

Springsteen, sigøynermusikk og Waterboys
Drømmen om å bli musiker hadde Odd allerede som guttunge, og han forteller at det var spesielt tre hendelser som inspirerte og påvirket ham selv til å bli artist.

- På 80-tallet var Bruce Springsteen stor, han hadde en energi og kraft som var enorm, nesten enda større på det visuelle planet. Den andre tingen var en folkemusikksamling på Rauland, der blant annet Leif Solberg og Eilif Moe spilte østeuropeisk- og sigøynerinspirert musikk. Det var helt enormt, det å oppleve å få musikken midt i fjeset på den måten, det samspillet, tanken på å være med i en slik dynamittpakke. Det tente en alvorlig gnist, forteller Nordstoga, og sier det er mange artister som har slike hendelser de kan peke tilbake på som forklaring til hvorfor de selv ble musikere.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

- Den tredje opplevelsen hadde jeg på bussen klokken sju om morgenen, på vei til gymnaset. Det var fele og rockemusikk ala 70-tallet, og opplevelsen av at det går an å kombinere, at det måtte jeg få til, betydde mye, sier Odd. Bandet på bussen den morgenen var Waterboys med Fisherman Blues.

- Derfor har jeg også jobbet mye for å forene rockeenergien og det store i popmusikken, med de norske klangene. Jeg er stolt av at jeg hadde så visjonære holdninger såpass tidlig.

Nordstoga om følelser
Nordstoga sier «November» var motivert av ønsket om å lage en plate han mener mangler litt, en bred norskspråklig sangskriver populærmusikk, med gode låter innenfor den nordiske visetradisjonen.

- Det er mange sterke navn innenfor visesjangeren, Prøysen, Erik Bye, Øystein Sunde, Åge Aleksandersen. De er eldre enn meg, og jeg tenkte det var rom for flere låter, fra en yngre avsender.

Han sier «November» er en mellomting mellom de to foregående albumene «Pilgrim» og Heim te Mor»

- På «November» har jeg søkt og turt å være litt dypere, gå litt lenger ned i mellomgulvet. Det er ei plate der tekst og innhold dreier seg om følelser. Dette er ikke ei plate jeg kunne gjort for ti år siden, men nå føler jeg at jeg er på et sted i min musikalske karriere som gjør at jeg kan skive om slikt, uten at det blir svett, sier Nordstoga om platas tematikk, og trekker en parallell til litteraturens verden:

- Når man først starter som artist, har man ofte en tendens til å ville favne om alt, men etter hvert lærer man seg at plata blir bedre dersom man snevrer inn litt. Lars Saabye Christensen skriver ikke alle historiene sine i en bok, han heller.

Av de ti låtene på plata trekker han fram «Angelica» - som handler om nestekjærlighet - og «Kaldt Vatn».

- Alle kjenner den skumle mannen i gata, han alle er redde for. Som fyren i Alene Hjemme-filmen. Jeg merker når jeg synger «Kaldt Vatn», at den handler litt om meg, jeg kjenner meg igjen. Den sosiale angsten alle kan føle på, i motsetning til å være alene på vidda, uten noe grums eller relasjoner man må forholde seg til.

Mainstream
Nordstoga sier at selv om han fremdeles lar seg inspirere av Springsteens musikalske dramaturgi, og visetradisjonens linjer er viktige, er han mer ordinær i forhold til hva musikk han selv hører på.

- Det litt todelt. Jeg er veldig engasjert i norsk folk, og synes utviklingen der har vært veldig bra. Ellers går det i Coldplay, noe som jo er utrolig politisk korrekt da, og Cardigans, som jeg mener er veldig bra popmusikk, sier Odd.

- Jeg er nok ganske mainstream i min musikksmak