Nesten mer krefter enn den har godt av

Det er ikke ofte vi kan si at vi har vært ute og kjørt en splitter ny 2013-modell da det på hentetidspunktet stod mars på kalenderen, men det var realiteten da vi plukket opp Audis bestselger A4 i ny variant - eller en facelift som det nok er mer korrekt å kalle den.

Den nye modellen ble formelt avduket rett før jul, og er egentlig i liten grad en splitter ny bil, for det er ingen tvil om at dette er en A4. Det Audi har gjort er å gjennomføre en rekke mindre endringer som definitivt vil merkes.

De to viktigste endringene er i grunn elektrisk styring og en lang rekke nye motoralternativer som erstatter alle dagens modeller. Ikke overraskende er den største endringen med disse motorene lavere utslipp, men også start-stopp har nå blitt standard hele veien.

En herlig motor

Bilen vi har testet er med den nye 1,8-liters turbobensinmotoren med 170 hestekrefter, som erstatter dagens 1,8-liter med 160 HK og 2-liters med 180 HK. Og vi kan ikke si noe annet enn at Audi virkelig har fått dreisen på dette med kombinasjonen av relativt små motorer, mye ytelse og fallende lavt forbruk.

170 hestekrefter i en bil som veier rundt under 1500 kilo er mer enn nok til å kunne gi et herlig skyv, spesielt fra det øyeblikket turboen sparker inn. Men det er på dreiemomentet at Audi virkelig imponerer oss. Bilens maksimale dreiemoment på 320 Nm slår inn allerede på 1400 RPM, samtidig som du har mest effekt og dreiemoment på nærmere 4000 RPM.

Det vil si at man har et bunndrag som nesten gir dieselmotorfølelse, samtidig som motoren ikke har noe imot å bli dyttet kraftig opp på turtall.

Fordelene av dette er åpenbare: Det å kvele bilen er praktisk talt umulig, du kan cruise på et lavt turtall med lavt forbruk og lavt støynivå, samtidig som bilen er villig til å være med på aktiv kjøring.

I det store og hele er det fint lite å utsette på motoren, og i manuellutgave oppfører girkassen seg omtrent nøyaktig slik du forventer.

Dessverre virker det ikke som Audi - i alle fall på testbilen - helt klarer å håndtere disse kreftene. Masse krefter gjennom ren forhulsdrift har aldri vært spesielt enkelt, og vi fikk opp til flere overraskelser med at rattet trakk merkbart til siden - både i lave og høye hastigheter - når vi var tunge på gasspedalen.

Nøytral

En vanlig kritikk mot Audi er at styringen virker litt mer fjern enn det man finner på for eksempel BMW. Med den nye A4 har Audi gått helt bort i fra vanlig hydraulisk servostyring som standard, og i stedet gått over til det de kaller elektromagnetisk styring. Avhengig av hvem du spør spør er den viktigste egenskapen enten at det endrer styrefølelsen eller at det bruker mindre energi - og dertil lavere drivstofforbruk.

VW-konsernet har allerede innført dette på nye 911, til svært blandede mottakelser. På A4 fremstår ikke denne endringen spesielt dramatisk i det hele tatt, og A4 fremstår fortsatt relativt nøytral i styrefølelsen. På mange måter er nok drivstoffreduksjonen på «opp til 0,02 liter per mil» mer interessant for Audis del, og at det forenkler implementering av en del sikkerhetssystemer.

Testbilen er utstyrt med S-line sportspakke og sportsunderstell. Det er en kombinasjon som gir bilen en sportslig følelse, men vi opplevde ikke bilen som like hard og sportslig som enkelte sportslige Audi-modeller kan oppelves - uten at Audi på noen måte har blitt til Mercedes. Bilen har riktignok en lav bakkeklaring, men understellet og støtdempere ser ut til å takle ujevnheter på en relativt god måte.

Setene er forøvrig gode å sitte i, og støynivået er svært behagelig.

Flott interiør, men ikke påkostet

Innvendig ser testbilen svært tiltalende ut. Implementeringen av Audis eminente MMI-system med styring bak girspaken er stålende, S-line sportssetene i semsket skinn er gode - og i kjent Audi-stil er alt der du kunne ønske deg. Mye av styringen av bilens systemer gjør du fra armlene-posisjon med armen, og livet er i det hele tatt fint.

Men testbilen er ikke utstyrt med spesielt mye påkostet interiør generelt, og fungerte på en måte som en påminner om at selv de mer påkostede premiumbilene også begynner på et basisnivå før ekstrautstyret legges på. Mange deler av interiøret - spesielt i lavereliggende områder - har en litt plastikkfølelse. Veldig mye ser veldig pent ut, men når man tar på alluminiumsdetaljene og kjenner tynn plast faller den opplevde kvaliteten følelsen noe.

God med plass

Når det kommer til plass er A4 en bil som plasserer seg ganske midt i sin klasse når det kommer itl plass. Det er plass i overflod foran, i baksetet er det rikelig med plass for barn, mens voksne også har det helt greit. Det er naturlig nok også masser av plass i bagasjerommet i en stasjonsvogn, og i A4 Avant måler det 490 liter - som kan utvides til 1430 liter om du legger ned setet.

Det er riktignok betydelig mindre bagasjeplass enn i en Ford Mondeo, som mange nok vil anse som en naturlig konkurrent - men det er nærmere 15 centimeter i forskjell i lengden mellom de to bilene - og faktisk er det ikke mer enn 30 liter mer enn i en BMW 3-serie. Årsaken er primært at Audi ikke utnytter bredden like godt som de kunne ha gjort.

Konklusjon

Den nye 2013-modellen av A4 er først og fremst en evolusjon av A4, og byr ikke på all verden av overraskelser - og det betyr da også at den ikke på noen måte er en skuffelse.

Til tross for at bilens motor er en nytelse, ville vi likevel tenkt oss to ganger før vi gikk for en versjon med 170 hestekrefter. Vi ble ikke helt familiære med måten den håndterte kreftene gjennom forhjulene, og ville tenkt tanken på å gå for den samme motoren i en nedtunet utgave til 120 hestekrefter i stedet. Det vil gi bilen et langt mindre sprekt preg, men du sparer over 50.000 kroner - noe som er penger du kanskje vil få mer glede av på ekstrautstyrssiden.

Ulempen er at forbruket faktisk gå opp når effekten går ned - noe som viser at bilen ikke akuratt favoriseres av norske bilavgifter.