Nerdenes hevn

Monsteruniversitetet - USA, 2013.
Regi: Dan Scanlon.
Anmeldelsen er av versjonen med norske stemmer.

I 2001 slapp Pixar en av sine største klassikere i form av den morsomme og hjertevarmende «Monsterbedriften». Vi fikk se en verden der monstre skremte menneskebarn for å spare på energien i skrikene deres og skremmerne var nesten som rockestjerner. Mike og Sulley var de flinkeste og levde livets glade dager, helt til et menneskebarn ble med dem tilbake og deres verden ble satt på hodet.

Det ble fort mye snakk om en oppfølger til «Monsterbedriften», men Pixar er ikke kjent for å spy ut oppfølgere og hele tolv år senere er den her. Eller, det er blitt en forfølger som forteller historien om hvordan de to bestevennene møtte hverandre og hvordan de ble skremmere på skolen som har gitt navn til filmen.

Der «Monsterbedriften» var den godhjertede kjempen Sulleys historie, er «Monsteruniversitetet» Mike sin mulighet til å skinne. Vi får se hvordan han besøkte bedriften som liten og har siden da drømt om å begynne på Monsteruniversitetet, monsterverdenens beste skole for de som har lyst til å bli skremmere. Han jobber hardt og kommer inn til slutt, men han kan ikke hvile lenge på sine laurbær og står ovenfor en stor utfordring da både medelever og lærere ikke tror på at Mike har en framtid innen yrket. Heldigvis har han Sulley og resten av sine nye venner i studentklubben Oozma Kappa.

For de som husker 80-tallet, føles denne filmen svært kjent. Basishistorien er i praksis en «Nerdenes Hevn» eller «Deltagjengen» for de yngste. Nerdene må stå sammen for å vinne over de populære gutta og gjør det på sitt særegne vis. Hadde den ikke vært animert, så kunne det fort vært en blåkopi av nevnte filmer, bare uten all nakenheten og resten av det voksne materialet. Dette er ikke kritikk av «Monsteruniversitet», men mest morsomt for oss som vokste opp med de filmene.

Derimot er det kanskje ikke like lett for norske barn og skulle skjønne alle referansene til amerikansk college-kultur? Historien i seg selv er kanskje ikke vanskelig, men det spørs om alle morsomhetene går like rett hjem hos våre, som "over there". Sett bort fra det, er filmen underholdende og lett, med et godt tempo.

Animasjonen er som vanlig, upåklagelig gjennomført av de flinke folkene i Pixar, med fargerike karakterer og vidunderlig fargebruk.

De norske stemmene er godkjente, men likevel bringer de ikke noe ekstra til karakterene. Det er litt energiløst og man får følelsen av at mye av humoren falt fra etter oversettelsen. Den amerikanske rollelisten er meget imponerende og man blir nok nødt til å se den ved første mulighet, bare for å se om filmen vokser noe med de originale stemmene.

«Monsteruniversitetet» er en lett og fin film, men den nærmer seg ikke originalen. Det er dessverre tydeligere og tydeligere at Pixar har på mange måter blitt tatt igjen av sine konkurrenter. Før kunne man alltid stole på at Pixar leverte godene, men nå virker det som idébanken er blitt fattigere og lysten på gryn er blitt større.

Men for dere foreldre som har sett «Monsterbedriften» på repeat siden de små fant dvd-spilleren, er den absolutt en velkommen variasjon med mange fine øyeblikk.

Ps. Bli sittende til etter rulleteksten!