Nei, Pippi og Ole Brumm har ALDRI sagt dette 

Du har sikkert hørt det mange ganger. Når en fersk politiker stiller til valg, for eksempel. Eller når en tannlege endrer karriere og åpner strikkebutikk eller en halvkjent influenser avslører at hun skal delta i et nytt realitykonsept.

– Jeg sier som Pippi: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert».

Det er et fint sitat, og det viser akkurat det pågangsmotet vi vet at Pippi Langstrømpe har store mengder av. Det er bare ett problem: Pippi har aldri sagt det!

Forvalterne av Astrid Lindgrens forfatterskap har dykket i arkivet, men ikke funnet et eneste sted hvor Pippi sier akkurat dette. Ikke i bøkene, ikke i filmene eller seriene, ikke på svensk, ikke på noe annet språk. 

De aner rett og slett ikke hvor sitatet kommer fra. Et rykte skal ha hevdet at sitatet ble hentet fra en nederlandsk oversettelse, men det danske magasinet Perspektiv undersøkte påstanden og konkluderte med at også dette er feil.

Det nærmeste vi kommer sitatet i Pippi-bøkene, er i boken «Pippi går om bord», hvor Tommy mener at hun ikke kan kjøpe et piano når hun ikke kan spille. «Hvordan kan jeg vite det når jeg aldri har forsøkt?» undrer Pippi.

Ikke en grådig bjørn

Pippi Langstrømpe er ikke den eneste litteraturfiguren som feilsiteres. Ole Brumm har også grunn til å klage.

– Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler», har mange sagt.

En av dem som aldri sagt det, er nettopp Ole Brumm. I den første boken om Ole Brumm, blir bamsen invitert på lunsj hos Sprett. Sprett spør om Ole Brumm vil ha honning eller boksemelk til brødret. 

Da blir Brumm, i Tor Åge Bringsværd og Marianne Koch Knudsens oversettelse, «så glad at han svarte: «Begge deler». Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet».»

Ole Brumm sier altså ikke «ja takk, begge deler». Og ikke nok med det: Mens sitatet gjør at han fremstår grådig, viser han i virkeligheten moderasjon ved å avslå tilbudet om brød.

Hva er roten til alt ondt?

«Penger er roten til alt ondt», er en påstand mange har sitert fra Bibelen. Det finnes sikkert noen som er enige i det, men sitatet er likevel ikke helt riktig.

I Timoteus 6:10 står det: «For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner».

Det er med andre ord ikke pengene i seg selv som er problemet, men folks grådighet og pengejag.

Historien gjentar seg

Enkelte sitater blir sitert korrekt, men ikke i sin helhet – og dermed får uttrykket en annen betydning.

For eksempel har mange hørt Karl Marx’ sitat «historien gjentar seg». Et sitat som tilsynelatende handler om at vi alltid vil gjøre det samme som våre forgjengere. Men sitatet er halvert. Det virkelige sitatet lyder: «Historien gjentar seg. Første gang som tragedie, andre gang som farse».

Uttrykket «blod er tykkere enn vann» forteller oss at familien er viktigst av alle. Men det opprinnelige uttrykket, som kan spores tilbake til Tyskland på 1100-tallet, sier faktisk det motsatte: «Paktens blod er tykkere enn livmorens vann». Dine valgte venner er altså viktigere enn dem du tilfeldigvis er i slekt med.

Les også: 15 språkfeil du bør kutte ut umiddelbart

Feilaktige filmsitater

Filmer er kjent for å by på mange sitater, og flere av dem er både gode og inspirerende. Men noen av dem blir sitert fullstendig feil.

Et av verdens mest kjente filmsitater, er fra klassikeren «Casablanca». «Play it again, Sam», hevdes det at Ilsa (Ingrid Bergman) sier.

Hvor «again» kommer fra, er det ingen som vet. Det Ilsa faktisk sier, er nemlig: «Play it, Sam», mens hun smilende ber pianospilleren Sam spille «As Time Goes By».

I verdensrommet

Ting som blir sagt i verdensrommet, får ofte stor betydning og huskes i lang tid. Men små forglemmelser kan gi sitatet feil mening.

Da Neil Armstrong satte første fot på månen 20. juli 1969, visste han nok at ordene han sa ville bli husket for alltid. Replikken var trolig både gjennomtenkt og innøvd på forhånd. Da er det kanskje bittert at sitatet ofte gjentas feil?

«Et lite skritt for mennesket, et stort steg for menneskeheten», er det vanlig å trekke frem. Men et ørlite «et» blir ofte glemt, noe som gir mer mening til sitatet. Det Armstrong sa, var: «Et lite skritt for et menneske, et stort steg for menneskeheten».

Jim Lovell har også blitt feilsitert fra en tur i verdensrommet. Da Apollo 13 var på vei mot månen i 1970, fikk de problemer om bord. Mange tror at Lovell sendte følgende beskjed til NASA: «Houston, we have a problem». Dette er et sitat som kan gi oss frysninger på ryggen. Men i virkeligheten lød sitatet slik: «Houston, we’ve had a problem». I fortid, altså.

Les også: 

Husker du disse TV-programmene?

Feil person

Kjente personer snakker mye i media, så det skulle bare mangle at de noen ganger kommer med gullkorn som er verdt å huske. Men det er trolig irriterende når sitatene egentlig ikke kommer fra dem – eller enda verre: Når mer kjente mennesker får æren av å ha sagt ditt sitat?

Du kan kjøpe både plakater, T-skjorter og kaffekopper hvor Marilyn Monroe tilskrives følgende utsagn: «Veloppdragne kvinner skriver sjelden historie».

Dette høres riktig nok ut som noe Monroe kan ha sagt, men det er ikke sant. Det var den Pulitzer Price-vinnende forfatteren og historikeren Laurel Thatcher Ulrich som sa dette. Og hun sa det faktisk 14 år etter Monroes død.

Det er få mennesker som har tenkt klokere tanker og sagt visere ting enn Albert Einstein. Men et av hans mest kjente sitater, er det slett ikke han som sa.

«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat», lyder sitatet. Akkurat som i tilfellet til Marilyn Monroe, kan du få kjøpt mange produkter med dette «Einstein-sitatet», som altså ikke er et Einstein-sitat.

Æren for sitatet, skal gis forfatter Rita Mae Brown, som skrev dette i 1983, nesten 30 år etter Einsteins død.

Litt flaks

Noen ganger er det kanskje like greit at noen andre overtar ansvaret for sitatet ditt? Det syntes nok i hvert fall prinsessen som på 1700-tallet fikk høre at landsbyboerne ikke hadde råd til brød. «Så la dem spise brioche», skal hun ha sagt.

Nå skal vi ikke påstå at Marie Antoinette fremsto spesielt sympatisk da hun ble dronning i Frankrike syv år senere, men det var altså ikke hun som sa: «Så la dem spise kake». Det var forfatter Jean-Jacques Rousseau som siterte prinsessen, uten å avsløre navnet hennes, i 1767. Og siden sitatet ble nedskrevet da Marie Antoinette var bare 12 år gammel, kan det ikke ha vært henne. •

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 46 2025