Nei, det heter ikke «å chatte»

Språkrådet har ikke alltid hatt like stor suksess når de har forsøkt å påvirke hvordan vi bruker teknologiord.

Eller for å være helt ærlig: De har ikke alltid vært helt heldige når de krampaktig har forsøkt å finne nye norske varianter av utenlandske uttrykk.

Vi har jo alle blitt glade i ord som korny, skvåsj, gaide, aksessoarer, sørvis, kløtsj og sjampanje. At ikke de småstolte innbyggerne i den franske provinsen Champagne har gått til søksmål allerede er utenfor vår forståelse.

Har du en gammel PD?
Men tilbake til Språkrådet og teknologi: Ved tidligere anledninger har de vært ganske klare på godt innarbeidede ord skal dø, og de var blant annet fast bestemt på at PC-er ikke hadde noen tilhørighet her i landet, og forsøkte å innføre forkortelsen PD. Det forsøket var... vel, la oss kalle det... ikke helt vellykket.

Siden har ikke Språkrådets anbefalinger stått høyest i teknologiverden, men det hindrer ikke gjengen i å forsøke å påvirke hvordan vi bruker uttrykk, og har nå nylig oppdatert sin anbefalingsliste over hva slags ord vi skal benytte i teknologiverdene - og hva vi bør styre unna.

Og én ting er i alle fall sikkert: De har for lengst gitt opp å innføre PD som et begrep, og har nå omfavnet PC i all sin kraft.

Tavle-pc
For eksempel er ikke en iPad et «nettbrett», selv om Språkrådet har oppfattet at det er det folk faktisk kaller det. En iPad er derimot en «tavle-PC».

Språkrådet vil også gjerne at vi skiller klart på uttrykkene «subnotebook» og «netbook», der de gjerne ser at vi benytter ordet «ultrabærbar datamaskin» om førstnevnte - og «minibærbar datamaskin» om sistnevnte. Minibærbar og mini-pc er også akseptabelt.

Og om du er en av dem som fortsatt benytter en PDA, så må du huske å kalle det en håndholdt datamaskin.

Inkonsekvent
Om vi går til en teknologi som heldigvis er på vei ut, nemlig CRT-baserte skjermer, er Språkrådet helt klar på at «CRT-skjerm» er et ord du ikke skal bruke. Bilderørskjerm er det eneste akseptable.

Men av en eller annen merkelig grunn er det likevel helt greit å si både OLED-skjerm, LCD-skjerm og LED-skjerm.

Nå må vi nettprate litt!
Og om du er en av dem som liker å chatte på nett, så kan vi informere om at det er du ikke. Derimot er det å «nettprate» noe du liker å bruke tid på. I samme slengen bruker du ikke RSS-feeder for å holde deg oppdatert på dine favorittsider, men du benytter det helt generelle begrepet «nyhetsvarsling».

Og er du en utvikler som liker å leke deg litt med teknologier, så er ikke «mashup» tingen - men nettfletting ordet du skal benytte. Embed-kode på YouTube-videoer blir det nok også vanskelig å finne, for det heter å «bygge inn».

Poddkasting
Det er også slutt på tiden da du lastet ned en podcast fra nett, Språkrådet foretrekker nemlig «poddkast» eller «poddkasting». Vi antar det er noe du laster ned på din iPodd eller iTelefon.

Wimp og Spotify er for øvrig ikke en streamingtjeneste, men en strømmingstjeneste - og en «multi-touch screen» er en flertrykkskjerm.

Ellers har de en del mer åpenbare fornorskinger. Det heter digitalt blekk, digitalt blekk, ebok, e-papir, lesebrett, nettsky og sosialt medium.

Er du enig?
Den nye oversikten blir når diskutert høyt og lavt i fagmiljøene, og den eneste konklusjonen som ser ut til å være mulig å trekke er at meningene er svært delte. Noen av begrepene er åpenbart gode, da det allerede finnes norske begreper. Samtidig klager noen allerede over at nyansene forsvinner. Du trykker for eksempel ikke på skjermen til en iPhone, men du berører den (prøver du å bruke en blyant, vil ikke skjermen reagere).