Nazistene feiget ut

I 1939 var 2. verdenskrig i full gang. Tyskland hadde invadert Polen i september og stemningen i Europa var anspent. Bedre ble de ikke av at nazistene og deres krysser Admiral Graf Spee senket allierte handelsskip i stor stil utenfor kysten av Sør-Amerika og Afrika.

Etter flere måneders herjinger bestemte Britene at nok får være nok, og sendte tre skip - tung krysseren HMS Exeter og de to lett krysserne HMS Ajax og HMS Achilles (fra marinen til New Zealand)- bare kalt Force G, for å finne nazistene. Under ledelse av flaggkommandør Henry Harwood var Force Gs oppgave å finne Admiral Graf Spee og senke det.

Etter å ha mottatt en radiobeskjed fra det tyske skipets siste erobring utenfor kysten av Sør-Afrika, konkluderte flaggkommandøren med at tyskerne hadde satt kursen mot kysten av Argentina og Uruguay, ettersom det befant seg mange allierte handelsskip i området. Et norsk handelsskip oppdaget Admiral Graf Spee da det testet ut søkelyktene, og rapporterte til Harewood at han hadde rett, tyskerne var på vei mot Argentina.

13. desember oppdaget Admiral Graf Spee den britiske konvoien på lang avstand. Den tyske kapteinen Hans Langdorff antok at de to lett krysserne var på oppdrag for å beskytte en handelskonvoi, noe som ville være en stor triumf for kapteinen om han ville klare å senke dem. Med overlegen størrelse og våpenkraft, antok kaptein Langdorff at de to skipene ville være en lett match, og valgte å angripe. Problemet til tyskerne var at deres rekogniseringsfly var ute av drift, noe som gjorde at kapteinen ikke oppdaget at tungkrysseren Exeter også var med, før det var for sent.

Etter å ha oppdaget tabben, valgte den tyske kaptein å sette full fart mot de britiske skipene, i håp om å nå skipene før de ville nå topphastighet og dermed ha fordelen av fart under sjøslaget. Langdorff fryktet at dersom Ajax og Achilles ville nå toppfart, ville de bare holde seg utenfor Admiral Graf Spees kanoners rekkevidde, inntil de fikk tilkalt forsterkninger. Problemet var bare at nå var tyskerne innenfor britenes rekkevidde.

Britenes plan var å spre det tyske skipets angrep, så tungkrysseren Exeter skulle angripe fra nord-vest, mens lett krysserne Ajax og Achilles skulle angripe fra nord-øst. Klokken 06:18 åpnet Admiral Graf Spee ild mot Exeter, som svarte på angrepet minuttet senere. Tjue minutters intens kamp fulgte. Admiral Graf Spee viste seg å ha stor treffsikkerhet, og påførte, spesielt Exeter, store skader. Men til slutt var det britene som fikk inn det avgjørende skuddet. Exeters 200 mm granat hadde penetrert to dekk i Admiral Graf Spee før det eksploderte, noe som førte til store skader på tyskernes drivstoffsystem. Nå hadde de bare 16 timer igjen med drivstoff og ville ikke ha nok til å komme seg trygt hjem til havn.

Full retrett

Etter dette var slaget over for nazistene. Skipets skader var umulig å reparere under ild fra britene. 2/3 av hennes luftvernskanoner var ødelagt. Det var heller ingen vennligsinnete marinebaser i nærheten som kunne ta imot tyskerne, og ingen mulighet for forsterkninger. Deres siste sjanse var å gjøre full retrett mot havnen i Montevideo i nøytrale Uruguay.

Da det ble klart at Graf Spee skulle prøve å riste av seg forfølgerne ved elvemunningen til River Plate, beordret Harwood at Achilles skulle fortsette jakten på tyskerne, mens Ajax skulle sørge for at nazistene ikke benyttet seg av en annen kanal og kom seg unna. Etter en klappejakt, der Graf Spee åpnet ild mot sine forfølgere flere ganger, kastet tyskerne anker i havnen i Montevideo 00:10 den 14. desember. Dette skulle vise seg å være den andre tabben kaptein Langdorff gjorde.

For selv om Montevideo i teorien var nøytralt, hadde britene bidratt mye for landets utvikling og vekst de siste årene, noe som gjorde at myndighetenes sympati lå hos de allierte. Tyskerne hadde hatt en bedre sjanse om de hadde valgt å legge i havn i Buenos Aires, hvor nazisympatien var større. I tillegg var det nå bare de hardt skadde lett krysserne Ajax og Achilles som jaktet Graf Spee, to skip som ikke ville klart å stått imot tyskernes overlegne våpenstyrke, om kaptein Langdorff hadde valgt å snu og startet nye kampe mot britene.

Rasende Hitler

Da det det tyske krigsskipet la til havn i Montevideo kom flere av Haag-konvensjonens regler på banen. Blant annet har ikke krigsskip som er involvert i konflikt lov til å ligge mer enn tjuefire timer til havn hos upartiske myndigheter, om ikke annet er gitt tillatelse for. En annen paragraf sier at kripsskip ikke har lov til å ligge lenger enn tjuefire timer til havn, så lenge skipet ikke er skadet. Dermed prøvde kaptein Langdorff å innvilget to uker til havn i Montevideo, så han kunne få reparert skipet sitt. Kapteinen slapp også fri 61 sjømenn som han hadde tatt til fange i løpet av Graf Spees herjinger, for å skape litt sammarbeidsvilje hos myndighetene. Britiske diplomater på sin side jobbet iherdig for å få kastet ut tyskerne snarest, helt til de mottok rapporter om at nærmeste flåte som kunne hjelpe dem i kampen mot Graf Spee var hele fem dager unna.

Dette gjorde at britene startet en iherdig kamp i å mate tysk etterretning med falsk informasjon om at utenfor Montevideo, ventet store deler av den britiske marinen. Narrespillet virket. På Graf Spee hersket det stor panikk om hva man skulle foreta seg, spesielt etter rapporter om en hel britisk flåte liggende å vake utenfor kysten. Å overgi seg til uruguiaske myndigheter var ingen mulighet, ettersom nazistene fryktet at Uruguay ville gå inn på de alliertes side. Kaptein Hans Langdorff så derfor ingen annen mulighet enn å senke skipet for å hindre at Admiral Graf Spee ville havne i de alliertes hender, samtidig som han ville spare mannskapets liv. Denne avgjørelsen var i Adolf Hitlers øyne feig og skal ha gjort han rasende.

Selvmord

Det tyske mannskapet ble etter hvert overlevert til argentinske myndigheter, der de enten slo seg ned eller prøvde å komme seg tilbake til Tyskland. Kaptein Langdorrf på sin side valgte å ta sitt eget liv den 19. desember på Nava Hotel i Buenos Aires. I et brev som kaptein skrev til sin familie kommer det fram at Langdorff mente selvmord var den eneste måten han kunne bevise sitt troskap til Det tredje riket og sin Fører:

« Jeg kan bare med min død bevise at Det tredje rikets soldater er klare til å dø i æret for flagget. Jeg alene står ansvarlig for å bore skipet Admiral Graf Spee i senk. Jeg betaler gledelig med mitt eget liv for å gjøre ære på flagget. Jeg skal møte min skjebne med sterk tro på årsaken og fremtiden til nasjonen og min Fører ».

Kapteinen kom dermed kritikerne i forkjøpet til de som mente han hadde tatt den feige veien ut av konflikten. En annen teori om kapteinens valg er at han ønsket å gå ned med sitt skip. Tidligere mannskap har i etterkant fortalt at kapteinen ville bli igjen ombord da de skulle senke skipet, men ble overtalt av sine offiserer om at han måtte bli med til land for å få igjennom amnesti for sitt mannskap. Langdorff fikk en militær begravelse i Buenos Aires, og offiserer fra både tysk og alliert side dukket opp i begravelsen.

Propagandaseier

Andre verdenskrigs første sjøslag var en stor seier for britiske myndigheters propaganda, selv om slaget befant seg flere tusen kilometer fra de britiske øyer. Seieren gjorde blant annet underverker for Winston Churchills populæritet. Den tyske propagandamaskinen på sin side fikk seg et stygt slag i baugen, spesielt etter Det tredje riket først rapporterte at den tyske marines store stolthet Admiral Gras Spee, hadde senket to britiske skip utenfor Sør-Amerika.

Til sammen mistet 36 tyske soldater og hele 72 britiske soldater livet i kampene på sjøs som senere er blitt kjent som «Slaget om Rió de la Plata».

(Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_River_Plate, http://en.wikipedia.org/wiki/German_cruiser_Admiral_Graf_Spee, http://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Langsdorff, )