Natural born samfunnsfiende
Første halvdel av historien om Jaques Mesrine, fransk samfunnsfiende nummer en, vitner om en vellaget storfilm som fungerer både som biografi og spenningsfilm.
Jacques Mesrine del 1: Instinkt for mord - Frankrike/Canada/Italia 2008. Regi: Jean-François Richet. Med: Vincent Cassel, Cécile De France, Gérard Depardieu, Gilles Lellouche, Roy Dupoi, Elena Anaya
Aldersgrense: 15 år
Samme uke som andre halvdel av filmen om «Che» Guevara settes opp på kino her til lands, får vi første halvdel av en annen storfilm om en historisk skikkelse på kant med styresmaktene og med nærmest ikonisk status: Den franske gangsteren Jacques Mesrine, som ble utropt til samfunnsfiende nummer én og til slutt regelrett henrettet av en liten hær av fransk politi midt i Paris gater i 1979.
«Instinkt for mord» introduserer oss for Mesrine som ung soldat i Algerie. Han kommer hjem til store vanskeligheter med å tilpasse seg sin egen familie i Frankrike, med en gammeldags far som støttet tyskerne under andre verdenskrig. Videre følger vi hans sakte, men selvsikre skritt inn i et liv fylt av forbryterske eskapader - blant annet ble Mesrine beryktet for dobbelte bankran (to banker på en gang!), brutale kidnappinger og vanvittige fengselsflukter. Samt tungt bevæpnede angrep på institusjoner han tidligere hadde sittet inne i.
Filmen legger også vekt på hans forhold til kvinner, som gjerne ble hans partnere i kriminalitet så vel som i kjærlighet. Det er ikke vanskelig å få assosiasjoner til både Bonnie og Clyde fra filmen ved samme navn og Mickey og Mallory fra «Natural Born Killers».
Det er også vrient å tenke seg en bedre hovedrolleinnehaver enn Vincent Cassel (kjent fra blant annet «Hatet», «Oceans 12 og 13», «Eastern Promises» og «Irreversibel»), som har en utstråling som signaliserer både farlighet og følsomhet. Eller dødelighet i dobbel forstand, kan man nok si.
«Instinkt for mord» balanserer mellom nøyaktig biografifilm og vellaget spenningsfilm, og lykkes i stor grad med det. Selv om begivenhetene er fordelt på to filmer, gjør fortellingen riktignok litt vel store hopp i tid. Dette skaper en viss distanse hos publikum, men filmen tar igjen med å skildre sine actionsekvenser med intensitet og nærvær. Dessuten er det lett å like tidskoloritten, bestående som den er av vakre piker, raske biler og like raske penger på sekstitallets franske riviera. Gérard Depardieu som gangsterboss med søttitallsbriller er også et stort pluss.
Både regissør og hovedrolleinnehaver skal ha tommel opp for ikke å være redde for å skildre hovedpersonens mindre flatterende sider, til tross for at filmen er basert på hans selvbiografi. Mørkest blir det imidlertid med de detaljerte skildringene av at Mesrine isoleres og tortureres i et kanadisk høysikkerhetsfengsel.
Nå skal det også nevnes at dette er en relativt tradisjonell forbryterfilm, hvor det mest oppsiktsvekkende er at den (angivelig) er sann. Men første halvdel av filmen om Jacques Mesrine vitner unektelig om en større opplevelse enn filmen om det langt større ikonet Che.
«Jacques Mesrine del 2: Samfunnsfiende #1» har norsk premiere 8. mai.