Nattens næringsliv
«Rottenetter» er en formmessig ambisiøs film satt til et hardkokt stavangersk finansmiljø. Dessverre klarer den ikke å selge sin fortelling.
Rottenetter - Norge 2009. Regi: Arild Østin Ommundsen. Med: Christian Rubeck, Fridtjov Såheim, Kristoffer Joner, Silje Salomonsen, Vegar Hoel, Espen Hana, Glenn Andrè Kaada
Aldersgrense: 11 år
Jonny Kristiansen (Christian Rubeck) vender hjem til sin fødeby Stavanger med ønske om å kjempe seg opp og fram i byens mest kyniske og testosteronboblende finansmiljø.
Her blir han kjapt den nye yndlingen til den skruppelløse sjefen Fredrik Sagen (Fridtjov Såheim), samtidig som gjensynet med arbeiderklassebroren (Kristoffer Joner) blir et møte med ofrene for finanscowboyenes herjinger.
Arild Østin Ommundsen holder seg altså i Stavanger, hvor også hans tidligere spillefilmer «Mongoland» og «Monstertorsdag» utspilte seg. Med «Rottenetter» har han økt ambisjonsnivået, med et ekspressivt filmspråk og et suggererende lydbilde signert Thomas Dybdahl. Plottet er åpenbart inspirert av Oliver Stones «Wall Street» fra 1987, mens formen henter mer fra amerikansk film fra gullalderen på søttitallet.
Stilmessig leverer «Rottenetter» lovende varer, selv om den ikke imponerer fullstendig. En del av de tidshoppende overgangsklippene er fint utført, men når filmen etter tyve minutter gir oss en collage av ting vi i all hovedsak har sett i løpet av disse tyve minuttene, blir det for mye av det gode. Herfra blir det også åpenbart at manuskriptet er for tynt.
Filmen baserer seg nemlig på et krimplott som alt for lett finner sine løsninger. Derfor mangler historien troverdighet, i likhet med karakterene som befolker den.
Det er prisverdig at regissøren har forsøkt å lage en film som ikke påberoper seg sosialrealistisk nærhet til virkeligheten, men det er likevel nødvendig å gjøre sitt filmatiske univers troverdig innenfor rammene som settes opp. Det lykkes han dessverre ikke med her. Miljøet rundt Jonnys bror blir alt for mye av konstruksjoner for å tjene plottets utvikling, mens forretningsbølla Sagen framstår som for mørk og brutal – man ser ikke nok av karismaen denne typen ledere er nødt til å besitte for at folk skal velge å følge dem.
Dette til tross for at han gestaltes av dyktige Fridtjov Såheim. Men det føles litt som at Såheim spiller klisjeen av Fridtjov Såheim, likeledes at Kristoffer Joner spiller klisjeen av Kristoffer Joner.
Mer interessant er det at Christian Rubeck, kjent fra mindre roller i «Reprise» og «Max Manus», her har fått sin første hovedrolle. En hovedrolle som kler ham godt, og som neppe blir hans siste.
På litt for mange måter er «Rotenetter» et mislykket prosjekt for filmskaper Arild Østin Ommundsens del. Men en formildende omstendighet er at han forsøker seg på en svært ambisiøs form, som jeg gjerne ser mer av. Neste gang håper jeg han anvender den på en sterkere fortelling.
SE TRAILEREN TIL ROTTENETTER