Når rammer terroren Norge?

Det har snart gått tjue år siden vi avblåste den kalde krigen, og ideen brast om at russiske tanks når som helst kunne komme til å valse inn over grensa i nord.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før en enda sterkere og potensielt farligere trussel skulle ta over: De ekstreme islamistene. Da terrorister kapret fly og angrep New York 11. september 2001, var det ikke bare det mest omfattende terroranslaget i amerikansk historie, det var også begynnelsen på en ny definisjon på «oss og dem».

Frem til 90-tallet var «dem» kommunister, nå var det radikale muslimske ekstremister. Jakten på internasjonal terrorisme ble opphøyet til «Krigen mot terror», og fiendebildet forflyttet seg sørover fra Moskva til Midtøsten. Etter den tid har Madrid, London, Mumbai og Bali opplevd store koordinerte terroranslag, og mange spør seg hvor de kommer til å slå til neste gang. Norge har vært nevnt ...

FRA USA KJENNER vi bruken av fargekoder for å avgjøre hvilken grad av fare nasjonen står overfor. Systemet, kalt Homeland Security Advisory System, ble opprettet som en direkte følge av angrepene 11. september, og har fem nivåer fordelt på fargene rødt, oransje, gult, blått og grønt, der rødt er ekstrem risiko og grønt representerer liten risiko.

I USA har de hatt kode rød på nasjonsnivå én gang for fire år siden, og kode oransje fem ganger. De har aldri vurdert sikkerheten så lav som kode blå eller grønn.

I Norge er situasjonen en ganske annen.

– Vi opererer med lavt, moderat, høyt og ekstremt risikonivå, og de siste to årene har det ligget på lavt. Det ble vurdert som moderat sist gang da Al-Qaida nevnte Norge spesifikt, og da holdt det seg moderat en periode. Vi har aldri hatt noe høyere trusselnivå enn det, men det vurderes fortløpende, forteller Martin Bernsen, informasjonssjef i Politiets sikkerhetstjeneste.

Dette illustrerer nok først og fremst ulik tolkning av risiko fra Norge til USA, og sier vel også litt om forskjellen mellom våre to land. Men det forteller nok også at USA har veldig mange flere fiender enn oss.

– For at det skal foreligge en trussel, må det foreligge vilje og kapasitet. Det holder altså ikke at du har en bombe hvis du ikke kan tenkes å bruke den, forteller han.

OG DET SAMME gjelder altså motsatt; ønsker du Norge alt mulig vondt, men ikke har kapasitet til å utrette noen større anslag, så utgjør du ikke en trussel. PST har tidligere uttalt at de anser Mohyeldeen Mohammad som en sikkerhetsrisiko, og at man holder en del miljøer under oppsikt med tanke på økt radikalisering og eventuell tilknytning til terrornettverk i utlandet.

– Det er små grupper vi har fokus på, på ulike måter, som vi aktivt samler inn informasjon om. Jeg kan ikke gi noe tall på antall personer, men kan fortelle at det i de miljøene vi interesserer oss for, er snakk om svært små grupperinger, forteller han.

– Miljøer som for eksempel Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad tilhører?

– Jeg kan ikke gå inn på trusselvurdering av enkeltpersoner, sier Bernsen.

Likevel er det ikke nødvendigvis de mest profilerte ekstremistene som gir størst grunn til bekymring. Ifølge PSTs trusselvurdering forventer man at personer med tilknytning til ekstreme organisasjoner har innvandret til Norge, og vil fortsette å gjøre det uten at de har muligheten til å vite hvem det er. Det kan godt være folk som har vært involvert i – eller som kan være i ferd med å planlegge – terror.

– Det er en utfordring for norske myndigheter at det stadig kommer asylsøkere hit uten sikker identitet. 95 prosent av dem vet vi rett og slett ikke hvem er, sier Bernsen.

I trusselvurderingen pekes det på at eventuelle «trusselaktører» fritt kan reise mellom land i Schengen-området, de bruker falske reisedokumenter og identifikasjonspapirer, og flere av dem reiser til konfliktområder for å delta i treningsleire eller få kamperfaring.

I DEN ANDRE enden av skalaen finnes det også personer i landet som utgjør en risiko fordi andre personer ønsker dem vondt. Det er et faktum at flere land står bak såkalt flyktningespionasje i Norge, der formålet er å undergrave og nøytralisere politisk opposisjon.

I smeltedigelen av hemmelige agenter, politiske flyktninger og en rekke identitetsløse asylanter, er det mulig å tenke seg at en internasjonal konflikt kan komme til å utkjempe et slag eller utføre et anslag på norsk jord. Nylig opplevde for eksempel kurderlederen Mulla Krekar et mulig drapsforsøk av ukjente attentatmenn.

– Miljøer og enkeltpersoner som for eksempel Mulla Krekar tiltrekker seg oppmerksomhet fra andre grupperinger som ville kunne tenkes å hevne seg på ham eller utsette ham for noe. Et slikt angrep vil i verste fall kunne gå ut over andre mennesker, forteller Jon Kristian Skogan hos NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt).

Han sammenligner Krekar-saken med den gang Lev Trotskij var i landet på siste halvdel av 30-tallet, mens Josef Stalin ønsket ham død.

– Da han kom hit var Norge observante på at det kunne medføre aksjoner, og han ble jo tatt livet av noen få år senere i Mexico.

Det er noen likheter mellom ham og Krekar, sier Skogan. Han er imidlertid klar på at dette ikke er god nok grunn til å kaste ut kurderlederen.

– Hadde det vært en person folk sympatiserte med, en som for eksempel kritiserte Burma, ville man vel ikke ha snakket om å utvise ham? spør han retorisk.

Skogan forteller at det i dag ikke er spesielt stor fare for større angrep på norsk jord, og at trusselbildet i Norge er et helt annet enn det som gjelder for andre nasjoner, som for eksempel USA. Likevel er det i hovedsak den samme trusselen som angår både oss og dem, nemlig det PST kaller ekstreme islamister, der «ekstrem»refererer til en aksept for bruk av vold for å oppnå politiske mål.

– Norge er ikke fremst i rekken av land som disse grupperingene vil kunne forbinde med Vesten, og dermed ønske å aksjonere mot. Risikoen for alle former for trusler mot Norge er i dag vært liten, sier Skogan, men legger til:

– Likevel, trusselen er der.

I NORGE HAR vi tre etterretnings- og sikkerhetstjenester som skal ivareta «rikets sikkerhet» og avsløre eventuelle trusler. E-tjenesten, PST og NSM samarbeider seg imellom, og de er også alle tre deler av internasjonale nettverk som utveksler informasjon og erfaringer. Av og til hører vi om terrornettverk eller terrorplaner som er avslørt.

– Kan det hende at et angrep mot Norge har blitt avverget de siste ti årene?

– Det er et godt spørsmål, men vanskelig å svare på. Det har vist seg at sikkerhetstjenester i Europa har avverget flere terroroperasjoner, med blant annet Danmark, Tyskland og Storbritannia som mål, så det arbeidet som blir gjort er i hvert fall svært viktig, sier Martin Bernsen.

I hvilken grad Norge eventuelt er mer eller mindre utsatt enn andre land kan han heller ikke gi noe klart svar på.

– Da er vi tilbake til skillet mellom sårbarhet og trussel. Alle land er i en viss utstrekning sårbare, men det krever som tidligere nevnt vilje og kapasitet for at det skal foreligge en fare, mener han.

IFØLGE PST SIN årlige trusselvurdering fra i år, er det nettopp internasjonal terrorisme og ekstreme islamske aktører som utgjør den største trusselen fremover. Men det er ingen spesielle indikasjoner på at fokus skal rettes mot Norge, eller norske mål, i den nærmeste fremtid. Foreløpig er det en større bekymring at norske personer og grupper støtter ekstremister i utlandet.

– Fortsatt vil internasjonal terrorisme prege trusselbildet, som det har gjort de siste årene og som det nok vil gjøre i overskuelig framtid. Dette er vår hovedprioritering. Det gjelder ikke nødvendigvis personer som vi frykter skal utføre terror i Norge, men det kan være snakk om folk som driver støttevirksomhet, for eksempel finansiering av terror i utlandet, sier Bernsen.

Han forteller at deres arbeid først og fremst er forebyggende, til forskjell fra politiet ellers.

– Vår rolle går på den forebyggende biten; vi skal hindre at noe slikt skal kunne skje. Vi bruker en rekke metoder når vi jobber, og en av de viktigste er rett og slett samtaler med personer. Det kan for eksempel være at vi oppdager noen som er i ferd med å gli inn i et ekstremt miljø, det vil si et miljø som er villig til å benytte vold for å oppnå sine mål. Da ønsker vi å være tidlig ute for å forhindre at det går lenger, forteller han.

I EN ANNEN rapport, utført av NUPI i 2004, pekes det på seks potensielle terrormål i Norge: Norsk energiproduksjon, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kontroversielle næringer (hvalfangst og pelsoppdrett), symbolpersoner (kongefamilie, statsminister og regjeringen), utenlandske mål (ambassader og statsbesøk), samt transport, herunder skipsfart og samferdsel.

– Når det gjelder det første, var vi i en del år opptatt av sårbarhet i forhold til oljeplattformer, men dette er antakeligvis en trussel som ikke er så stor. Kapasiteten til dem som skal gjennomføre den typen aksjoner må være enorm for å kunne ramme nok installasjoner, slik at det eventuelt skal kunne gå ut over energiproduksjonen og gi noen virkning, forteller Skogan ved NUPI.

Han peker også på at det godt kan være politiske enkeltsaker som gjør at noen vil kunne rette fokuset mot oss.

– Det kan være hval- og selfangst eller andre ting, som vil kunne føre til at vi kan bli utsatt for noe. Ikke noe så dramatisk som det vi har sett fra Al-Qaida de siste årene, riktignok. Og som nevnt, det er nok først og fremst Norges deltagelse i krigshandlinger, eller for den saks skyld i fredsbevaring eller -mekling, som gjør oss til et eventuelt mål for terror.

– Vil man ramme Norge, kan det være nærliggende å tro at man velger noe av symbolsk betydning, som for eksempel Slottet. En annen ting er at det moderne samfunn er stadig mer sårbart for cyberangrep. Men det verste scenariet man kan tenke seg, vil være et angrep på transport og samferdsel, sier Skogan.

Her er vi inne på det PST kaller «myke mål» – uskyldige mennesker – som har vært målet for terroraksjonene i New York, Madrid og London.

– Terrorister har et ønske om å skape frykt, og måten de har gjort det på de siste ti årene er ved at de har angrepet myke, det vil si sivile mål, fremfor harde, som bygg og installasjoner. Målet er å skape frykt ved å ramme tilfeldige mennesker, sier Bernsen hos PST.

ET STADIG MER brukt virkemiddel i moderne konflikter er cyberangrep. Det vil si koordinerte internettbaserte angrep på et lands data- og kommunikasjonssystemer. Både i Estland i 2007 og i Georgia i 2008 opplevde man at den elektroniske infrastrukturen ble hardt angrepet og til dels satt ut i sammenheng med at de to landene var i konflikt med Russland.

Og under Israels angrep på Gazastripen i desember 2008 og januar i fjor, opplevde begge parter massive angrep på ulike offentlige og strategiske dataservere. Lignende ting har funnet sted i Iran og Burma, og såkalte cyberangrep har blitt en viktig del av moderne konflikter. Også muslimske ekstremister har vist at de behersker moderne teknologi.

– Vi ser at ekstreme islamister har brukt IT aktivt og målrettet, og vi har merket oss visse utviklingstrekk. Det er ingenting som tyder på at dette skal avta, sier Bernsen ved PST.

Ved NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) er det nettopp denne typen utfordringer man forholder seg til. NSM, som sammen med E-tjenesten og PST utgjør Norges sikkerhets- og etterretningstjenester, har nemlig som hovedoppgave å føre tilsyn med at de nærmere 600 virksomhetene som er underlagt sikkerhetsloven, følger den.

I underavdelingen NorCERT arbeider man for å forebygge alvorlige angrep mot samfunnskritisk infrastruktur og IT-informasjon. De varsler om alvorlige angrep, trusler og sårbarheter, og er ment å koordinere responsen i forbindelse med alvorlige sikkerhetsangrep.

– Generelt er Norge relativt godt rustet mot angrep. Den digitale infrastrukturen er godt utviklet og robust, og det er etablert funksjoner som NorCERT, som koordinerer håndteringen av alvorlige dataangrep mot Norge, forteller Christophe Birkeland, avdelingsdirektør for NorCERT.

Han advarer imidlertid om at det fins mange organisasjoner med liten evne til å oppdage og varsle om alvorlige dataangrep.

– Vi frykter at mørketallene til IKThendelser er store, og vi tror mange kan være utsatt for ulike hendelser uten å vite om det. Og vi står overfor store utfordringer, dersom vi skulle bli utsatt for et koordinert dataangrep som tar sikte på å ramme flere sektorer samtidig. Det er for dårlig samordning mellom sektorene og vi har for liten oversikt over hva som skjer på datanettverkene, forteller han.

SELVE MARERITTET ville være en kombinasjon av at telekommunikasjon, IT og annen infrastruktur først blir slått ut, for deretter å følges opp av et fysisk angrep på for eksempel Oslo S eller andre steder. Med varslings- og alarmsystemer ute av drift, og nødtelefoner nede, ville dette kunne forsterke effekten av angrepet ved at hjelpen ikke kommer fram. For to år siden var NSM faglig ansvarlig for Norges første IKT-øvelse, IKT-08, og den avdekket flere svakheter ved infrastrukturen.

– Våre erfaringer fra IKT-08 viser at den største utfordringen rett og slett er å ha god situasjonsoversikt og god kommunikasjon, ikke minst når flere sektorer rammes samtidig. Når selve infrastrukturen er rammet, kan det påvirke vår evne til å dele informasjon om hva som skjer, hvilke sektorer som er rammet, hvordan ulike sektorer håndterer angrepene og så videre, sier Birkeland.

I en annen øvelse, Øvelse Oslo 2006, ønsket man blant annet å evaluere samordning, kommunikasjon og informasjonsutveksling. Her viste det seg at samtlige nødtelefoner hadde kapasitetsproblemer. I tillegg ble det avdekket manglende funksjonalitet ved de graderte kommunikasjonssystemene som departementer, direktorater og etater var ment å bruke.

Men øvelsen, som hadde nettopp et koordinert angrep på tog, T-bane og buss i Oslo som scenario, viste også at Norge står relativt godt rustet dersom det verst tenkelige skulle inntreffe. Og ikke minst viste den at man tar muligheten for at noe slikt kan skje alvorlig. Vi lar informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, få siste ord.

– Da må jeg si at det er et lavt trusselnivå i Norge i dag. Vi har ingen konkret informasjon som tilsier en terrorhandling i Norge, men sett at det skjer så vil det være plutselig og uten forvarsel. Vi kan ikke utstede noen garanti i forhold til Norge, sier han.