Nå flåes du også på torsdag

Dermed opplever norske bilister at bensinstasjonskjedene krever dem for ekstra betaling to ganger i uka, og kjedene skummer fløten:

De har hatt en betydelig økning i fortjenesten de siste årene, og tjener nå klart mer enn sine kolleger i for eksempel Sverige.

Dette framgår av en ny rapport fra Konkurransetilsynet, som har hentet inn tall over bruttomarginene fra 2031 betjente og ubetjente stasjoner over hele landet i perioden 2005 til 2011.

I tillegg er utviklingen i Norge sammenlignet med priser og bruttomarginer i Sverige.

Les også: Bensinen blir billigere

Kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail Norge påpeker at bensinkjedenes bruttomarginer skal dekke alle kostnader til lagring, distribusjon, markedsføring, samt drift og vedlikehold av stasjonsnett og terminaler.

- Fortjeneste til drivstoffselskap og bensinforhandler utgjør bare en liten del av det kundene betaler, sier han i en kommentar til rapporten.

Les også: Raser over økt bensinpris

Konkurransedirektør Christine Meyer sier tilsynet undersøkelse viser at bruttomarginen i det norske drivstoffmarkedet har økt betydelig fra 2005 til 2011.

- Bruttomarginen er også på et høyere nivå enn i Sverige. I 2011 var forskjellen mellom Norge og Sverige på 660 millioner norske kroner, sier hun.

Prosjektleder for rapporten, Jan Petter Fedje, påpeker at årsaken til økningen her i landet først og fremst er den nye pristoppen på torsdager.

- Den viktigste forklaring på økningen i marginer, er at det nå er to dager der prisene er høye, sier han og legger til at denne økningen har skjedd uten at norske bilister i særlig grad fyller mindre på torsdager og fredager.

- Kunnskap og bevissthet rundt prisene er viktig for å sikre god konkurranse i drivstoffmarkedet. Vi ønsker med denne rapporten å bidra til at bilistene fyller på dager det er billigst. Søndager og mandag morgen er de billigste tidspunktene, sier Fedje.

Les også: Spår skyhøy bensinpris

Bensinrapporten som ble publisert torsdag(!) er en del av et langsiktig arbeid med å overvåke og bedre konkurransen i drivstoffmarkedet.

- Konkurransetilsynet ser på hvordan det kan bli lettere å etablere seg for nye aktører, sier Meyer.

- Et eksempel på dette er tilgang til depoter. Vi vil også vurdere kjedenes prissetting til den enkelte stasjon for å se på om dette har noen uheldige virkninger på konkurransen.

Konkurransetilsynet vil også gjennomføre en streng strukturkontroll.

- Selskapene Statoil og Shell er derfor pålagt utvidet opplysningsplikt for oppkjøp, sier Meyer.

- Øker mindre enn inntekten

- Vi synes det er viktig å minne om at bensinprisen har økt langt mindre enn nordmenns inntekter fra 2005 til 2011. Norge er nå det landet i Europa der literprisen på bensin er lavest målt mot befolkningens disponible inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas.

- Vi konstaterer at Konkurransetilsynet påviser en økning i drivstoffselskapenes bruttomargin på 29 øre i perioden 2006-2011. Bruttomarginen skal dekke alle våre kostnader, det er ikke snakk om 29 øre i økt fortjeneste, sier Heldaas.

Han viser også til at Konkurransetilsynet ikke finner at det foregår ulovlig prissamarbeid i det norske drivstoffmarkedet.

- Tilsynet har heller ikke har funnet at noen aktører er så dominerende i det norske drivstoffmarkedet at det foreligger ensidig markedsmakt, sier han.

Hedaas påpeker også at i den perioden drivstoffselskapene har økt bruttomarginen med 29 øre per liter bensin, har myndighetene selv økt avgiftene med 107 øre.

- Som en tommelfingerregel består pumpeprisen i Norge av 60 prosent avgifter til staten, 30 prosent innkjøpspris og en bruttomargin til selskapene på opptil ti prosent, sier han. (ANB)