Én tabbe her betyr den sikre død

Publisert

For menn som anser det å komme seg opp av sofaen for å hente en ny øl som ekstremsport, vil det franskmannen Thomas Couetdic driver med fremstå som noe fra en annen planet.

Franskmannen er nemlig en ivrig parkourutøver – en form for aktivitet der målet er å forflytte seg fra a til b på raskest mulig måte ved hjelp av en rekke akrobatiske bevegelser.

Parkour oppsto i urbane bymiljøer, men franskmannen har lenge hatt lyst til å utvide horisonten. Det er derfor han har forflyttet seg fra skyskrapere og statuer, til fjellandskapet i Hampi i sentrale India.

Uten noe form for sikkerhetsutstyr har Couetdic ingen problemer med å hoppe fra stein til stein flere titalls meter over bakken.

Paradis

28-åringen har reist til Asia sammen med fotograf og kamerat, Andy Day, og mener de har funnet det perfekte stedet for parkour. Hampi er også et yndet sted for fjellklatrere, og spesielt rundt området ved Vijayanagara, der det naturlige fjellandskapet gir franskmannen og andre våghalser nok av utfordringer.

– Hampi er et paradis. Det ser nesten ut som stenene ble plassert her kun for å bli klatret og hoppet på, forteller Couetdic.

Parkourutøveren har lenge hatt lyst til å besøke det fargerike landet, og parkour er, ifølge ham selv, den perfekte måten å komme i kontakt med lokalbefolkningen på.

– Jeg har lenge hatt lyst til å besøke India og parkour har alltid vært en fantastisk måte å møte lokalbefolkning på. Det gjør at du oppdager ukjente sider av landet. At jeg hadde med meg Andy, gjorde at vi hadde mye kule bilder å ta med oss hjem også.

Kalkulert risiko

Størrelsen på steinene ikke ut til å plage den spreke 28-åringen nevneverdig.

– Jeg griper alltid muligheten til å utfordre meg selv på den måten jeg liker best, nemlig gjennom både mentale og fysiske oppgaver. Teknisk sett er ikke dette et vanskelig hopp, spesielt ikke om du har trent litt. Utfordringen ligger heller i å ikke bomme på området jeg har planlagt til å lande, noe som kan være like farlig som å ikke hoppe langt nok. I stressfulle situasjoner er det viktig å ikke bli for ivrig og heller holde litt tilbake. Jeg må bare fokusere på landingsområdet. Den største faren med hoppet var høyden. Det å falle og dø er ikke sett på som veldig kult, sier Couetdic med galgenhumor.

– Når du driver med parkour blir du konstant utsatt for farefulle situasjoner. Men etter hvert lærer du deg å kontrollere frykten, og heller bruke den til noe positivt. Du vil aldri bli kvitt frykten for at noe kan gå galt, noe som egentlig er bra. Det er en forsvarsmekanisme som holder deg skjerpet.

Saken fortsetter på neste side ...

Det å hoppe fra store høyder gjorde at Coudtic raskt ble en snakkis i den indiske landsbyen.

– Etter noen dager begynte folk å prate om «han parkour-fyren som hoppet fra store steiner», så jeg endte opp med å gi noen leksjoner i parkour på oppfordring fra noen utlendinger som var i byen. Det er et veldig kult sted.

Blinkskudd

– Thomas og jeg har tidligere reist gjennom Italia der vi møtte en rekke personer fra parkourmiljøet. Det var en fantastisk tur, og vi ville gjøre noe lignende igjen. India virket som et veldig spennende sted å besøke, og det var flere fra parkourmiljøet her til lands som var ivrige på at vi skulle ta turen. Vi reiste på jakt etter nye eventyr og opplevelser. Thomas er utrolig talentfull, og han har lenge trent sammen med flere av grunnleggerne av parkour. Han nyter stor respekt i miljøet, forteller fotografen og kompisen Andy Day.

Fotografen, som Thomas, var også veldig imponert over landskapet i Hampi, noe som ga radarparet noen fantastiske bildemuligheter.

– Bildene av Thomas sine hopp mellom steinene er tatt i Hampi. Grunnet flere av templene i området, og det spesielle fjellandskapet, er Hampi blant annet på Unescos verdensarvlisten. Det er et paradis for klatrere og yogafantaster. Vi besøkte blant annet Hanuman tempelet som ligger på toppen av en av disse toppene. Tempelet gir en fantastisk utsikt over området til de som er villige til å bruke en time på å gå til toppen. En dag vi besøkte tempelet, oppdaget Thomas et hopp han hadde lyst til å gjøre. Vi bestemte oss derfor for å returnere dagen etter når lyset ville være perfekt.

Kalkulert risiko er noe som er en stor del av parkour, noe Day også bekrefter.

– Man har utviklet en god forståelse for fare og risiko. Faren er jo alltid der, men med ti års erfaring i bagasjen blir risikoen redusert betraktelig gjennom vurderingsevne og fysiske ferdigheter.

Til tross for faren, mener fotografen at det var vel verdt det for de fantastiske bildene.

– Noen ganger ser et bilde av et hopp helt ekstraordinært ut, men i virkeligheten var det relativt enkelt. Andre ganger er det helt motsatt. Da har du kun én sjanse for å få det perfekte bildet. Denne gangen utførte Thomas hoppet faktisk to ganger. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor han valgte å gjøre det slik. Kanskje det var fordi han er en perfeksjonist, og han følte at alt var ikke som det skulle på første forsøk?, spør han retorisk.

– Jeg var veldig tilfreds med resultatet, grunnet det spesielle og utfordrende landskapet. Det er uten tvil det mest givende stedet jeg noensinne har fotografert, sier Day.