Mye støy, lite transformasjon

(SIDE2:)Transformers 3: Dark of the Moon - USA 2011. Regi: Michael Bay. Med: Shia LaBeouf, Tyrese Gibson, Patrick Dempsey, John Malkovich, Ken Jeong, Frances McDormand, Alan Tudyk, John Turturro, Peter Cullen, Rosie Huntington-Whiteley

Aldersgrense: 11 år

Alle gode ting bør minst bli tre. I hvert fall om man spør Hollywoods filmprodusenter og tingen det er snakk om er en storfilm som håvet inn bøttevis med gryn. Derfor er det ingen overraskelse at regissør Michael Bay har laget sin tredje «Transformers»-film, nå i 3D.

«Transformers 3» (med undertittel «Dark of the Moon») har et nokså artig utgangspunkt, hvor vi blir fortalt at amerikanernes månelanding i 1969 ikke bare handlet om å ta et gigantisk skritt for menneskeheten, men også ett og annet for de forvandlingsdyktige robotene fra planeten Cybertron. På månens mørke side ligger nemlig restene av et gammelt romskip, som var det egentlige målet for ekspedisjonen til Neil Armstrong og kompani.

Med dette bakteppet er det duket for nok en heseblesende og støyende konfrontasjon mellom autobotene og decepticonene, samt et mer eller mindre gledelig gjensyn med folk og maskiner fra de forrige filmene. Med unntak av Megan Fox, som de fleste vel har fått med seg. Isteden har vår mann Sam Witwicky (Shia LaBeouf) funnet seg en britisk blondine (Rosie Huntington-Whiteley), som han vurderer å etablere seg med.

Men først må han finne seg en jobb, hvilket viser seg å være overraskende utfordrende for en kar som har reddet verden to ganger. Og gode ting har det jo med å bli tre, slik jeg tidligere var inne på. Naturligvis uten at jeg skal røpe hvordan det går til slutt.

Denne gang dukker dessuten Patrick Dempsey, John Malkovich, Frances McDormand og Ken Jeong opp. Sistnevnte ikke like naken som vi har blitt vant (?) til å se ham i «Hangover»-filmene, men med buksa på knærne får han likevel den tvilsomme æren av å delta i noen homofobe scener som demonstrerer filmens generelt dårlige humor og ditto holdninger.

Likeledes kan portretteringen av Francis McDormands strenge CIA-sjef tyde på at filmskaperne ikke er helt komfortable med kvinner i ledende posisjoner.

Den første «Transformers»-filmen hadde langt mer sjarm enn man kunne fryktet, og klarte i hvert fall delvis å kombinere gigantomane digitaleffekter med en humoristisk ungdomsappell av den gode, gamle «Gremlins»-skolen. I oppfølgeren ble det pøst på med mer av alt, uten at kvaliteten ble økt av den grunn. Skuffende nok er det denne tilnærmingen som gjentas i den tredje filmen.

Effektene er igjen svært imponerende, med noen actionsekvenser som må sies å være av en annen verden. Historien er naturligvis skikkelig banal, men så unødvendig rotete fortalt at den ikke er spesielt lett å henge med på. Og humoren er som nevnt ikke spesielt gøyal.

«Transformers 3» vil muligens ta elleveåringene i kinosalen helt til månen. De fleste andre vil imidlertid kjenne utmattelsen lenge før denne to og en halv time lange, støyfulle effektorgien er over.