Zzzzzzz

KonsertKeane
Norwegian Wood

Oasis-sjef Noel Gallagher har sagt mye om mangt i sine år i rampelyset, men når det gjelder hans karakteristikk av Keane som et kjedelig band har han unektelig et poeng.

For det vi fikk servert som avslutning på årets Norwegian Wood kunne like gjerne vært en gjeng pappfigurer av bandet med studioversjonene av låtene de spilte som musikalsk beholdning. Makan til sjelløst, overpolert og lite engasjerende liveband enn Keane skal du lete lenge etter!

Vokalist Tom Chaplin takket høflig for den uforståelig entusiastiske responsen fra kidsa på første rad og lirte av seg fraser om den friske, norske lufta. Men det hjalp så altfor lite.

Hvis man sammenligner dette med for eksempel Neil Youngs hypnotiske opptreden på torsdag kveld, blir det litt som å sette opp slåsskamp mellom en Rottweiler og en dvergpuddel. Der Young oser av spilleglede, råskap og egenart, blir Keanes lettbente og overfriserte pianopop utklasset på hvert eneste tenkelige punkt.

Dette bandet er rett og slett den aurale ekvivalenten av huslån, stasjonsvogn og 1.5 barn. Og et sånt antiklimaks av en avslutningskonsert var det ingen som fortjente etter noen fornøyelige dager i Frognerbadet.