Volta(tt) gjennom ørene
De eventyrlystne prognissene i The Mars Volta har laget nok et sterkt album – men du må lytte til det på rett måte for å oppdage det.
The Mars Volta
Amputechture
Universal
Igjen fortoner Mars Volta-lytting seg omtrent som følger: «Å hvilke smektende toner, akk hvilke sterke stemninger! Kvakk! Hva skjedde? Inn i sentrifugen? 1400 omdreininger? Inn i et brennende rør? Ut i iskaldt vann? Ned en foss, ja hvorfor ikke. Puh, der ble det brått rolig. Mmm. Å hvilke smektende toner, akk hvilke sterke etc etc.»
En interessant betingelse for å lytte til Mars Volta er at det forutsetter nettopp dét: At du lytter. Mars Volta byr på så mye krevende auditativ informasjon, og de er nærmest ren energi – så for at du skal få noe ut av musikken betinger det at du også selv allerede har energi.
Men selv om du kommer sliten hjem etter en lang dag, kan Amputechture faktisk fungere likevel. Denne plata er nemlig av typen som vil gi deg noe tilbake dersom du har den i hodetelefonene og kan tillate deg å fokusere på musikken alene.
Gjør du det, vil du kanskje se at du vil drifte avgårde på psykedelisk og grensesprengende fanteferd sammen med de to eksentriske eventyrerne i Mars Volta.
Spiller du den derimot halvhøyt på stereoanlegget vil dette bare fortone seg som et kakafonisk katzenjammer som bare er laget for å irritere, uroe og fremprovosere høyt blodtrykk - samt å sende eventuelle samboere like i strupen på deg.
Ok, det var bruksanvisningen. Den fungerte på meg. Da skulle det være opp til deg om du våger. God tur!