Vold synger svadaplata inn
Om dette er jazz, må jazz forstås i aller videste forstand. Men det er jo koselig da, det meste av det.
Jan Erik Vold
Vold synger svadaåret inn
Hot Club Records
- Jeg hadde aldri en drøm om å synge inn en plate, men jeg er så glad i jazz, sier dikteren og samfunnskritikeren Jan Erik Vold om sin sangdebut «Vold synger svadaåret inn».
Du skal imidlertid være ganske vid i begrepet for å klassifisere denne plata som jazz.
Vold legger seg faretruende tett opp mot Ole Paus og Odd Børretzen i sitt musikalske uttrykk, og det er farlige greier. Ole Paus kan heller ikke synge, men han har lang erfaring i å ikke kunne nettopp det. Og Odd Børretzen er en kløpper til å male frem stemningsfulle melodier med morsomme og forståelige tekster - en evne Vold ikke har.
Kanskje er ikke kosestemninger meningen med plata heller, men når en lyder såpass likt, er sammenlikningen umulig å unngå.
«Vold synger svadaåret inn» er delt i to. Den første delen er kalt «Det norske spesialdemokrati», hvor Vold lar norsk politikk (les: svada) få gjennomgå på voldsk vis. Dessverre funker ikke alltid ironien og kritikken til de melodivalgene og komposisjonene Vold har valgt. Noen ganger lyder det hele som en barneplate.
Den andre delen heter «Hva skøytesporten lærte meg», en musikalsk vandring i norsk idrettspolitikk, men først og fremst en melankolsk hyllest til ideen om at «alt var så mye bedre i gamle dager». Kanskje var det det, men skal jeg kose meg med «filmavisa» på CD, velger jeg heller Børretzen.
«Vold synger svadaåret inn» er likevel ikke helt uten høydepunkter, og spesielt er gitarspillet til Frode Alnæs og Alfred Jansons diverse bidrag helt klart verdt noen lytt. Alt i alt er likevel Volds sangdebut en opplevelse av varierende kvalitet. Er du blant dem som liker Volds stil spesielt godt, kan plata være et hyggelig bidrag til Volds-samlingen, mens andre kanskje vil se på denne plata som, tja, svada¿